Narvikskjoldet

Narvikskjoldet (tysk: Narvikschild) var en tysk militær dekorasjon under andre verdenskrig som ble tildelt alle tyske styrker delaktig i slagene ved Narvik mellom 9. april og 8. juni 1940. Den ble innført den 19. august 1940 av Adolf Hitler, og Wehrmachts overkommando (Oberkommando der Wehrmacht, OKW) utga ordenen samme dag. Totalt 8577 militærpersonell mottok dekorasjonen. Den ble utdelt av general Eduard Dietl, Armégruppe Narviks kommandant.^[1]

Utforming[rediger | rediger kilde]

Dekorasjonen ble utformet av kunstneren Richard Klein fra München. Skjoldet er smalt og har en spiss bunn, samt øverst en ørn med nedbrettede vinger som griper en laurbærkrans som omringer et hakekors. Under dette står det «NARVIK» i store bokstaver. På skjoldet er det en edelweiss (som representerer Heerens bergstyrker), et anker (som representerer Kriegsmarinen), og en propell (for Luftwaffe). Ankret og propellen krysser hverandre, med edelweissen plassert over x-en. Tallene «19» og «40» ses i de øverste hjørnene av hovedskjoldet.^[2]

Skjoldet var hulrygget og stemplet ut fra blikkplater (vanligvis sink). Den skulle bæres øverst på uniformens venstre arm. Skjoldet ble utstedt i to versjoner: sølvgrå versjoner for hæren og luftvåpenet, og en forgyllet (gullfarget) versjon for krigsmarinen.^[2]

Narviksjoldet

Narvikskjold i sølv (1957-versjon med 16-mm-knapp)	Narvikskjold i gull (1957-versjon mit 16-mm-knapp)	Narvikskjold i sølv (opprinnelig utforming)	Narvikskjold i gull (gjenskapning av opprinnelig utforming)

1957-versjon[rediger | rediger kilde]

I 1957 ble Narviksjoldet, sammen med en rekke andre tyske militære dekorasjoner fra andre verdenskrig, på nytt godkjent for bruk av kvalifiserte veteraner. Den nye versjonen var uten Det tredje rikets ørne- og hakekorssymbol.^{[trenger referanse]}

Utdelingspraksis og -tall[rediger | rediger kilde]

Søknad om tildeling måtte sendes innen 31. januar 1942, men skjoldet kunne også deles ut posthumt. I dette fall ble skjoldet sendt med bevis til de pårørende. Allerede den 21. november etterspurte Gebirgskorpset 10 000 Narvikskjold i sølv, men disse befant seg på et skip som var fastfrosset i havnen i Stettin. Seremonien ble dermed utsatt til påfølgende vår. Den 21. mars 1941 ble generalen for bergstyrkene, Dietl, personlig tildelt skjoldet. Etter dette begynte tildelingen til de øvrige mottakere. Innen 15. juni 1941 hadde 8527 tildelinger blitt registrert.^{[trenger referanse]}

Bæremåte[rediger | rediger kilde]

Eksempel på bæremåte av Narvikskjoldet

Korrekt bæremåte av Narvikskjoldet, på venstrearmen, til en Gebirgsjäger (bergjeger).	Narviksjoldet i gull på en marinesoldats waffenrock	General Eduard Dietl med Narvikskjoldet på venstre overarm