Naiv.Super.
| Naiv.Super. | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Erlend Loe | ||
| Språk | Norsk | ||
| Sjanger | Roman; Filosofisk, Tendens | ||
| Utgitt | 1996 | ||
| Forlag | Cappelen forlag | ||
| Sider | 209 | ||
Naiv.Super. er en roman av Erlend Loe fra 1996. Det er hans andre roman, etter Tatt av kvinnen.[1] Boken regnes som Loes gjennombruddsroman, og handler om voksnes trang til å beholde «barnet i seg» og å kunne gjøre som man vil fremfor «typiske voksenting».
Romanen gir et sentralt bilde av voksengenerasjonen (voksne født på 70-tallet) med deres store problemer i perioden ca. 1990 til 1996 og regnes som en kommentar til etterkrigsgenerasjonen (1945-1995) med vekt på sosialdemokratisk fellesskapsånd og 1968-generasjonen med skråsikker handlekraft.
Naiv.Super. kom på 22.-plass i en Dagbladet-serie sommeren 2006 om de 25 beste romanene fra de siste 25 årene.[2] Romanen er oversatt til mer enn 30 språk, deriblant svensk, dansk, engelsk, tysk og russisk.[3]
Handling[rediger | rediger kilde]
Naiv.Super. handler om den 25 år gamle jeg-personens frustrasjon over livet. Han har over lengre tid følt at verden er et truende og meningsløst sted å tilbringe livet. Hans verden knuses da han taper en krokketkamp mot sin bror ved et besøk hos foreldrene. Krokkettapet fører til at han møter veggen. Han slutter på universitetet, selger det meste han har og flytter inn i brorens leilighet, som han får låne mens broren er ute og reiser i et par måneder. Som «betaling» skal han videresende fakser som kommer inn til broren, til et faksnummer han har fått oppgitt. Han husker ikke hvor broren befinner seg, men tror kanskje det er Afrika. Etter hvert finner han ut at han er i Amerika.
I leiligheten fordriver han tiden med å lese og filosofere rundt tidens relativitet. Han skriver også lister, blant annet over ting han har og ikke har. Han kjøper dessuten et bankebrett fra Brio som han finner en slags terapi i å banke på. Ellers lengter han etter en kjæreste og lurer på hvorfor han ikke har en. Midt oppi dette prøver han å finne seg selv og forstå verden.
I barnehagen i bakgården der brorens leilighet ligger, blir jeg-personen kjent med Børre, en liten gutt som liker sykkelen hans og bor i samme blokk. Han får seg en kjæreste som heter Lise.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Erlend Loe». www.cappelendamm.no (norsk). Besøkt 11. september 2018.
- ^ «De 25 beste». Dagbladet.no (norsk). 12. september 2006. Besøkt 11. september 2018.
- ^ «Naiv. Super». Cappelendamm (norsk). Besøkt 11. september 2018.