Nadina Helen Bakos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nadina Helen Bakos
Født1. des. 1977[1]Rediger på Wikidata (46 år)
NasjonalitetNorge
IMDbIMDb

Nadina Helen Bakos (født 1977) er en norsk filmskaper, fotograf og historieforteller.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bakos vokste opp i Oslo, og flyttet senere til Os i Østerdalen. Etter et lengre opphold ved filmskolen Média-Centre Dakar i 1998, bestemte hun seg for å studere kunstfotografi. Hun studerte analogt fotografi ved Oslo Fotokunstskole under lærerne Emil Fedida og Bjørn Sterri fra 1998 til 1999. Ett år senere startet hun på Robert Meyer Kunsthøgskole og ble uteksaminert med BFA i fotografi i 2003.

Som student interesserte Bakos seg for collage og blandet forskjellige teknikker som fotografi, tekst og tegning i arbeidene sine.

I 2004 ble hun kjent med filmfotografen Odd Geir Sæther. Hun var lærlingen hans frem til 2007. Siden da har hun i hovedsak jobbet med film, både som regissør, fotograf, produsent og manusforfatter. I 2016 etablerte hun talentfabrikken og filmkollektivet PurpleDragons sammen med Cristo Borrachero og Hilde Serena Maxwell. Siden opprettelsen har filmkollektivet hjulpet mange talentfulle filmskapere inn i bransjen.

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Bakos har produsert en rekke filmer i tillegg til serier med fotografier. Allerede sommeren 2002, det vil si samme år som hun tok bachelorgraden, presenterte hun og syv medstudenter fra Robert Meyer Kunsthøgskole, utstillingen "Time travel art photo" på Jernbanetorget t-banestasjon.[2] Denne utstillingen førte til at Oslo Sporveier bestemte seg for å bevare kabinettene i gangen mellom øst og vest på Jernbanetorget, slik at flere kunstnere kan stille ut sine arbeider der i fremtiden.

I samarbeid med Odd Geir Sæther produserte hun sin første dokumentariske kortfilm, Børre og Mona. Den deltok i filmkonkurransen Prosjekt 101[3], og var et motsvar til glansbildet presentert under hundreårsmarkering av unionsoppløsningen i 2005. Kortfilmen ble vist på Klingenberg kino som forfilm i desember 2006, og publisert på Dagbladet.no i 2007.[4]

Siden 2016 har Bakos jobbet som uavhengig produsent, manusforfatter, regissør, fotograf og filmfotograf på kortfilmer, dokumentarer og web-serier.

Bakos tilhører gruppen moderne kunstnere som tar opp samfunnsproblemer med spesielt fokus på diskriminering, utenforskap, fattigdom og traumer. Våren 2021 laget hun en video fra køen utenfor Fattighuset på Grønland som gikk viralt og ble vist både på NRK Nyheter og Dagbladet.no.[5]

Utstillinger og filmvisninger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 2002: Time travel art photo, fotografier, Jernbanetorget T-banestasjon
  • 2006: Børre og Mona, kort dokumentarfilm i samarbeid med filmfotografen Odd Geir Sæther, vist på Klingenberg kino
  • 2008. Ekko, kunstfilm i samarbeid med billedkunstner Elisabeth Werp, Stenersenmuseet[6]
  • 2013: Locking doors, hiding and refinding keys, kunstfilm i samarbeid med billedkunstner Elisabeth Werp, Stenersenmuseet[7]
  • 2016: Searching for the good life, sosialt kunstprosjekt, Kulturfestivalen Stemmer fra Sagene
  • 2017: Ei natt, kunstfilm, filmfotograf for regissør Cristo Borrachero, vist på «Short film corner» på Filmfestivalen i Cannes
  • 2020: Love is love, fotografier i offentlig rom under Oslo Pride 2020
  • 2023: Kvinnemyten, gruppeutstilling på Seljord kunstforening[8]
  • 2023: Snow falling on water while light drags the night away, kunstfilm, Galleri Fineart
  • 2023: Løvetannsøstre, kort dokumentar, Nordic / Docs 2023

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Proff, besøkt 21. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Time Travel Art Photo». Foto.no (norsk). Besøkt 16. desember 2020. 
  3. ^ Nyheter, Heidi Nordby Lunde / ABC (12. desember 2006). «Belyser Oslos skyggeside». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 16. desember 2020. 
  4. ^ «Kortfilm: «Børre & Mona»». Dagbladet (norsk). 15. september 2016. Besøkt 16. desember 2020. 
  5. ^ «Stor pågang til Fattighuset». Besøkt 22. april 2022. 
  6. ^ «Ekko fra drømmenes rom». www.aftenposten.no. Besøkt 16. desember 2020. 
  7. ^ NRK (5. april 2013). «Stillheten etterpå». NRK. Besøkt 16. desember 2020. 
  8. ^ Seljord kunstforening (2023). «Kvinnemyten» (PDF). Katalog. «I dei øvre tre etasjane blir det vist eit stort spenn av samtidskunst under temaet Kvinnemyten. Kvinnas historie i ei mannsdominert verd. Kunstutvalet ved Zoé Eskes og Silje Villhodd har gjort ein framifrå jobb i å finna fram til dei 23 samtidskunstnarane som blir viste under Kvinnemyten blant meir enn 140 søknadar.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]