Nabal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nabal (hebraisk נבל, i betydningen «dåre», «nedrig»/«ussel») var i henhold til Første Samuelsbok 25 i Den hebraiske Bibelen (Det nye testamente)[1] en rik mann med mange sauer fra Kalebs ætt og stamme, men som også ble beskrevet som grov og gretten. Han bodde i Ma'on i Judea, rundt 12 km sør for Hebron, men hadde sauer i Karmel i den judeiske ørkenen. Av den grunn ble han også kalt for «Nabal karmelitten».[2] Hans hustru Abigajil ble etter Nabels død tatt til hustru av David av Israel.

Straffet av Gud[rediger | rediger kilde]

Mens David ennå ikke var konge levde han ute i villmarken sammen med sin trofaste menn etter å ha blitt gjort lovløse av kong Saul. De tilbød beskyttelse til gjeterne i området.[3] Bibelen hevder at Nabel levde i byen Ma'on og eide mye land byen Karmel foruten også mange sauer og geiter. De hendelser som skjedde var på tiden da sauene ble klippet som i israelittisk kultur var en tid for store fester i tilknytningen til ullhandelen.[4] I løpet av denne tiden sendte David en liten gruppe menn til Nabal med lykkeønskninger, dulgte trusler og forespørsel om å få forsyninger eller «det du måtte ha for hånden.» David ga sine menn instrukser om nøyaktig hva de skulle si, og ordene til David var en påminnelse om at Nabals profitt ville ikke ha vært så stor om ikke hans gjetere var blitt beskyttet. Nabal, som visste hvem David var, svarte med å stille spørsmål ved Davids ætt og fornærme hans menn. David tok fornærmelsene personlige. Det ble også nevnt at da Nabel avviste Davids forespørsel dro en av hans tjenestegutter til Abigajil, Nabals kone, og påklagde Nabals oppførsel, «...så vrang at ingen tør snakke til ham» og minnet om at David alltid hadde vært vennlig. Abigajil anerkjente hva Nabal hadde gjort og besluttet å blande seg inn for å avverge Davids vrede.[5] I fortellingen dro David avsted med 400 til Nabels sted og etterlot 200 for beskytte hovedkvarteret. Samtidig dro Abigajil avsted med sine tjenere med en stort frakt av provisjoner uten å si fra til Nabal.

Den bibelske fortellingen fortsetter ved å hevde at Abigajil møtte David og hans menn før David kunne nå fram til Nabal, og hun kastet seg for hans føtter og bønnfalt David om å ta imot de gaver som hun fraktet med seg slik at det ikke ble blodutgytelser, og ba om at hun måtte ta på seg ektefelles skyld, og komplimenterte David med at Jahve ville la hans ætt leve lenge, og gjøre ham til fyrste over Israel ettersom David var uten synd og derfor beskyttet av Jahve. David anerkjente at han var i ferd med å begå en synd, sendte Abigajil tilbake i fred og dro tilbake til seg selv. Abigajil fortalte ikke Nabal om hva som hadde skjedd før Nabal er full på en fest derpå og da fikk han hjerteslag og døde ti dager senere. Fortellingen avsluttes ved å slå fast at Nabals død var Guds straff, og David tok deretter Abigajil som sin egen hustru, og underforstått ble da også Nabals rikdommer hans egne.

Abigajils karakter[rediger | rediger kilde]

Abigajil er beskrevet i fortellingen som vakker og klok.[6] Haggadá sjel pesah, den jødiske påskefortellingen, behandler Abigajil som den ene av de fire vakreste kvinner i jødisk historie. De andre tre er Sara, Rahab, og Ester.[7] Haggadá hevder at David nesten ble forelsket i henne mens hun fortsatt var Nabals hustru, men at Abigajils moralske styrke og dyd forhindret et slikt syndig forhold, skjønt hun ble også kritisert for å be ham huske henne som «din tjenerinne», noe som ikke var passende for en gift kvinne.[8]

Nabals karakter[rediger | rediger kilde]

Rotbetydningen av navnet Nabal er «tørke inn», «visne»,[9] og kom til å bety «mislykkethet» eller «forsømmelse»,[10] og fikk deretter den figurative meningen om å være skamløs usømmelig.[11] I fortellingen om Nabal er han beskrevet som å leve opp til navnet: «mannen var vond og vrang i all sin ferd» (Første Samuelsbok 25:3). Tradisjonelt er Nabal eufemistisk blitt oversatt til «tåpe», også i Første Samuelsbok 25:25 når Abigajil sier til David: «Bry deg ikke om den vrange Nabal, herre. For som han heter, slik er han. «Dåre» heter han, og dårskap er han full av.» Et hebraisk synonym er kesil (bokstavelig tåpe) og forskere har vurdert om det er mulig at en del trekk fra fortellingen om Nabal er avledet fra primitiv mytologi,[11] og det er kjent at kesil i særdeleshet viser til stjernebildet Orion, og ble oversatt som «Orion» i Septuaginta, den tidlige greske bibeloversettelsen.[12]

Nabal (hebraisk נבל) kan være en bevisst satirisk forvrengning av navnet Nadab (hebraisk נדב);[13] om dette er et eponym, da er det sannsynligvis opprinnelig referert til Jehonadab[14] (som er kun en teofori, eller navn som bærer navnet til en guddom i seg, for nadab), og derav representerer rekabitter.[15] I en slektsliste i Krønikebøkene finnes det en mann ved navn Nadab hvis bror er gift med en person ved navn Abisjur.[16] Det er en mulighet at navnet Abigajil (אבגיִל) er en forvanskning av Abisjur (אֲביִהיִל), slik at det mer tettere beskriver karakteren til hustruen da Abigajil noenlunde har betydningen «gleden til min far», noe som antyder positiv karaktertrekk mens Abisjur betyr «min fars styrke».[11] Framfor at navnet til hans hustru var Abigajil (שׁם אִשׁתּוֹ אבגיִל) kan Samuelsbøkene opprinnelig ha lest navnet på høvdingen Abisjur (שׁם שר אביהיִל), og fortalt av en stamme kalt Abisjur som hadde forlatt en politisk allianse med rekabitterne (representert av Nabal/Nadab) for å bli medlem av kongedømmet Judea (representert av David gruppe av menn).[11]

Bibelforskere har tilskrevet denne fortellingen til den såkalte republikansk kilden for Samuelsbøkene (navnet for dette har sin årsak til den vanligvis negative presentasjonen av David og Saul);[17] den rivaliserende kilden, kjent som den monarkiske kilde,[18] synes ikke i førstningen å inneholde en tilsvarende fortelling. Den samme fortellende posisjon er okkupert i den monarkiske kilden av fortellingen om et angrep av amalekittene (navn etter forfaren Amalek) på byen Siklag (som skal ha ligget i Negevørkenen sør i kongedømmet Judea) og det påfølgende nederlaget til amalekittene overfor David.[17][19] Det er en del likheter mellom fortellingene: det faktum at Siklag og Ma'on er lokalisert i den sørlige regionen av Hebron;[20] David ledet en hær på 400 mann, mens 200 ble holdt tilbake, i hevn for amalekittenes ødeleggelse av Siklag og at de hadde tatt befolkningen til fange;[20] David fikk Abigajil som hustru (skjønt i fortellingen om Siklag fikk han henne tilbake etter at hun var blitt røvet), foruten også flere forsyninger; og det ble en munter fest i fiendens leir (det vil si Nabals eiendom). Imidlertid er det også flere forskjeller: eksempelvis seieren og forsyningene ble tatt ved en heroisk seier av David framfor Abigajils fredfylte mellomhandling; de 200 som ble etterlatt tilbake var det grunnet deres utmattelse framfor at de beskyttet reisegodset; den viktigste sekundære figuren var en tidligere slave hos fienden framfor hustruen til fienden (Nabal); David styrker kom sammen med sine koner framfor å bli sammen med unge kvinner, og amalekittene framfor Nabal var fienden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 25 Arkivert 27. oktober 2011 hos Wayback Machine.
  2. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 30:5[død lenke]; Andre Samuelsbok 3:3
  3. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 25:5-11 Arkivert 27. oktober 2011 hos Wayback Machine.
  4. ^ Peake's commentary on the Bible (1919), redigert av Arthur Samuel Peake
  5. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 25:14-1 Arkivert 27. oktober 2011 hos Wayback Machine.
  6. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 25:3 Arkivert 27. oktober 2011 hos Wayback Machine.
  7. ^ Jewish Encyclopedia: «Abigail»
  8. ^ ibid
  9. ^ Strong's concordance (1890)
  10. ^ ibid
  11. ^ a b c d Cheyne & Black: Encyclopedia Biblica (1899)
  12. ^ Jewish Encyclopedia: «Orion»
  13. ^ Cheyne & Black: Encyclopedia Biblica: «Nabal»
  14. ^ Cheyne & Black: Encyclopedia Biblica: «Nadab»
  15. ^ Cheyne & Black: Encyclopedia Biblica: «Jehonadab»
  16. ^ Nettbibelen: 1 Første Krønikebok 2:28-29[død lenke]: «Onams sønner var Sjammai og Jada, og Sjammais sønner var Nadab og Abisjur. »
  17. ^ a b Jewish Encyclopedia: «Books of Samuel»
  18. ^ ibid
  19. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 30[død lenke]
  20. ^ a b Peake's commentary on the Bible