NOU 2019:18, Havbruksskatteutvalget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

NOU 2019:18 «Skattlegging av havbruksvirksomhet» er en norsk offentlig utredning (NOU) fra et utvalgt som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 7. september 2018 som skulle vurdere hvordan skattesystemet for havbruk bør utformes for å bidra til at fellesskapet får en andel av grunnrenten, også fra eksisterende tillatelser. Utvalget ble bedt om å vurdere ulike former for beskatning, herunder grunnrenteskatt og produksjonsavgift. Utvalget skulle i tillegg vurdere hvordan skatteinntektene fra det samlede skattesystemet for havbruk, inkludert inntekter fra tildeling av nye tillatelser til å drive havbruksvirksomhet, skal fordeles mellom kommunesektor og stat. Utvalget avla sin innstilling til Finansdepartementet mandag 4. november 2019. Det ble ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe og blir referert til som «Havbruksskatteutvalget».

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Karen Helene Ulltveit-Moe (leder), Gudrun Bugge Andvord, Claire Winifred Armstrong, Vidar Christiansen, Grethe Fossli, Ole Laurits Haugen, Helge Moen, Amund Noss og Linda Nøstbakken.

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv forklarte at «den ekstraordinære avkastningen eller renprofitten [i oppdrett] oppstår fordi det er begrenset antall steder i verden det er mulig å produsere oppdrettslaks. [] Det er kombinasjonen av naturgitte forhold og begrenset antall tillatelser som er forklaringen på at milliardene ruller inn». Bjerkholt fortsatte og karakteristerte «motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium» og at «den store forskjellen mellom dagens system og den skatten utvalgets flertall foreslår, er først og fremst at næringen må betale en god del mer skatt og at eiernes profitt vil bli lavere».[1]

Jon Hustad i Dag og Tid forklarte at «grunnrente er [] ein avgrensa naturressurs, som olje, kraft eller tomtegrunn, som gjev superprofitt av di etterspurnaden er mykje større enn kostnaden ved å gje tilbodet. Dette er profitt staten kan skattleggja høgt av di grunnrente ikkje er mobil, og av di avkastinga er så høg at om grunnrenteskatten er rett innretta, stiller investorar likevel opp med penger». Hustad fortsatte «lobbyistane vann, både Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet og Venstre har alle vedtak om at lakseoppdrettsnæringa ikkje skal få grunnrenteskatt».[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bård Bjerkholt (5. november 2019). «Ren profitt». Dagens Næringsliv. 130 (256): 2. 
  2. ^ Jon Hustad (8. november 2019). «Særinteressene ser ut til å vinna». Dag og Tid. 58 (45): 4-5. 

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «ArmstrongNostbakken20191111» definert i <references> brukes ikke i teksten.

Se også[rediger | rediger kilde]