NATOs vitenskaps- og teknologiorganisasjon (NATO STO)
NATOs vitenskaps- og teknologiorganisasjon (NATO Science & Technology Organisation, NATO STO[1]) er et NATO-organ som ble opprettet i 2012. STO hører inn under Det nordatlantiske råd. Organisasjonen leder forskningssamarbeid mellom NATO-nasjoner.
Organisasjonen jobber med temaer innen naturvitenskap og teknologi. Formålet er å generere, dele og utnytte vitenskapelig kunnskap, teknologisk utvikling og innovasjon for å støtte alliansens kjerneoppgaver.
Samarbeidet utøves gjennom et nettverk av 6500 forskere, ingeniører og analytikere fra 30 NATO-nasjoner og 48 partnernasjoner (2020).
Organisasjonsstruktur[rediger | rediger kilde]
Forskningsprogrammet til STO organiseres gjennom paneler/grupper som er innrettet mot følgende fagområder:
- Applied Vehicle Technology (AVT)
- Human Factors and Medicine (HFM)
- Information Systems Technology (IST)
- System Analysis and Study (SAS)
- Systems Concept and Integration (SCI)
- Sensors and Electronics Technology (SET)
- Modelling and Simulation Group (MSG)
Science and Technology Board (STB) er NATO STO's styrende nivå, med overordnet ansvar for retningsvalg og gjennomføring av STO’s program. I tillegg har STB ansvar for en felles strategi for vitenskap og teknologiutvikling i hele NATO, samt koordinering av innsatsen fra flere aktører for å oppfylle strategien. STB-rapporter til NAC via både Militærkomitéen og Conference of National Armaments Directors (CNAD). I STB sitter representanter på departementsnivå fra nasjonene, og Norge er representert med administrerende direktør ved FFI.
NATO STO har også styringsansvar for et eget forskningsinstitutt, Centre for Maritime Research and Experimentation (CMRE), som ligger i La Spezia, Italia.[2]
Oppgaver[rediger | rediger kilde]
Årlig foregår i underkant av 300 forskjellige aktiviteter i STO. Mer enn halvparten av aktivitetene er dybdestudier som går over tre år. Resten av aktivitetene består av fokuserte symposia, spesialistmøter og workshops, eller utdannende aktiviteter i form av tekniske kurs og forelesningsserier. Det produseres over 100 rapporter i året.
Norsk deltagelse[rediger | rediger kilde]
Forsvarsdepartementet har utnevnt Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til å forvalte ansvaret for deltagelse i NATO STO på Norges vegne, og administrerende direktør ved FFI sitter i styringsgruppa for STO, Science and Technology Board (STB). Norge er blant de ti mest aktive nasjonene i STO-samarbeidet. FFI er den største deltageren på norsk side, men akademia og industri deltar også i aktivitetene.
Historie[rediger | rediger kilde]
Fra 1950-årene ble teknisk- og naturvitenskapelig rådgivning til NATO besørget av AGARD (NATO Advisory Group for Aeronautical Research and Development) og DRG (NATO Defence Research Group). Disse ble i 1996 slått sammen til RTO (NATO Research and Technology Organization).
I kjølvannet av finanskrisen i 2008-2009 og nasjonenes påfølgende innsparingspolitikk, ble det behov for en rasjonalisering av NATO’s organisasjon. Kommandostrukturen ble redusert, og NATO’s etater (agencies) ble reformert. I denne prosessen ble STO opprettet i 2012, i hovedsak som en videreføring av RTO, men med noen endringer: NATO Undersea Research Centre (NURC) ble flyttet ut fra kommandostrukturelementet Allied Command Transformation (ACT) og lagt inn under STO. Senteret ble samtidig kundefinansiert og omdøpt til CMRE. Et kontor (Office of the Chief Scientist - OCS) ble opprettet ved NATO hovedkvarteret, og dette ledes av posisjonen Chief Scientist i NATO. Den tidligere staben til RTO, Research and Technology Agency, bestod, men ble omdøpt til Collaborative Support Office (CSO).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «NATO Science & Technology Organization». www.sto.nato.int. Besøkt 15. november 2020.
- ^ «CMRE - Home». www.cmre.nato.int. Besøkt 15. november 2020.