Hopp til innhold

Nøkkeltall (ytelse)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Informasjonstavler med nøkkeltall

Et nøkkeltall, også kalt nøkkelindikator,[1] ytelsesindikator eller hovedindikator for ytelse,[2] er en prestasjonsrelatert attributt som evaluerer suksessen til en aktivitet, og som kan sammenlignes med en referanse eller forventning.[3] De kan brukes for å vurdere suksessen til en organisasjon eller bestemte aktiviteter som prosjekter, programmer, produkter og andre tiltak.

Ofte er suksess definert som gjentatt periodisk oppnåelse av en viss grad av operative resultater (for eksepel null feil, 10/10 i kundetilfredshet), mens noen ganger er suksess definert som å gjøre fremgang mot strategiske mål.[4] Valg av nøkkeltall må følgelig bygge på en god forståelse av hva som er viktig for organisasjonen.[5] Hva som anses som viktig avhenger ofte av avdelingen som måler ytelsen, for eksempel kan nyttige nøkkeltall være forskjellige for finans og salg.

Siden det er et behov for å forstå hva som er viktig finnes det ulike teknikker for å vurdere virksomhetens nåværende tilstand og dens hovedaktiviteter for å bistå i å velge indikatorer. Slike vurderinger fører ofte til identifisering av potensielle forbedringer, og nøkkeltall er derfor ofte forbundet med initiativer for ytelsesforbedring. En veldig vanlig måte å velge nøkkeltall på er å bruke et ledelsesrammeverk, som for eksempel balansert målstyring.

Betydningen av nøkkeltall er tydelig i typiske beslutningsprosesser (for eksempel i ledelse av organisasjoner). Når en beslutningstaker vurderer flere alternativer bør de ha et grunnlag for å på en god måte analysere nåværende tilstand og kunne forutsi konsekvensene av fremtidige handlinger. Dersom de gjør sin analyse på grunnlag av feilaktige eller ufullstendige opplysninger kan forutsigelsene være lite pålitelige, og avgjørelser kan følgelig gi uventede resultater. Riktig bruk av indikatorer er derfor viktig for å unngå feil og minimere risiko.[6]

Eksempler

[rediger | rediger kilde]
  • Nye kunder
  • Kundefrafall
  • Status for eksisterende kunder
  • Gjennomsnittlig avtalestørrelse
  • Omsetning for ulike segmenter
  • Tap på fordringer

Produksjon

[rediger | rediger kilde]
  • Antall produserte enheter
  • Kapasitetsutnyttelse
  • Nedetid
  • Kvalitet
  • Antall produktfeil

Profesjonelle tjenester

[rediger | rediger kilde]
  • Utnyttelsesgrad: Prosentandelen av tiden ansatte bruker på å generere inntekter
  • Prosjektlønnsomhet: Forskjellen mellom inntektene generert av et prosjekt og kostnadene ved å levere arbeidet
  • Prosjektets suksessrate: Andelen prosjekter levert på tid og under budsjett
  • Tilgjengelighet / oppetid
  • Gjennomsnittlig tid mellom feil
  • Gjennomsnittlig tid for reparasjon
  • Uplanlagt tilgjengelighet
  • Uplanlagt nedetid
  • Gjennomsnittlig reparasjonstid

Prosjektgjennomføring

[rediger | rediger kilde]
  • Opptjent verdi
  • Kostnadsavvik
  • Varians i tidsplan
  • Anslag for å fullføre
  • Arbeidskraft brukt per måned
  • Penger brukt per måned
  • Planlagt forbruk per måned
  • Planlagt arbeidskraft per måned
  • Gjennomsnittlig tid til levering
  • Oppgaver per ansatte
  • Prosjektkostnad per investeringsavkastning
  • Planlagt leveringsdato kontra faktisk leveringsdato

Problemer

[rediger | rediger kilde]

I praksis kan overvåking av nøkkelindikatorer vise seg å være dyrt eller vanskelig for organisasjoner. Noen indikatorer som personalmoral kan være umulige å tallfeste. Som sådan kan tvilsomme nøkkeltal tas i bruk som kan brukes som en grov guide i stedet for en presis målestokk.[7]

Viktige resultatindikatorer kan også føre til perverse insentiver og utilsiktede konsekvenser som et resultat av at ansatte jobber med ting som påvirker de spesifikke målingene på bekostning av den faktiske kvaliteten eller verdien av arbeidet sitt.[8][9]

Noen ganger kan innsamling av statistikk bli en erstatning for en bedre forståelse av problemene, slik at bruk av tvilsomme nøkkeltall kan føre til at fremgang mot mål og målt effektivitet blir annerledes. For eksempel hadde amerikanske soldater under Vietnamkrigen høye drapstall og lave tap av egne soldater, men dette var misvisende for å måle fremgang mot det amerikanske målet om å oppnå økt sørvietnamesisk kontroll.[7] Et annet eksempel er dersom man skulle måle produktiviteten til programvareutviklere med antall linjer med kildekode de har skrevet, ettersom det legger opp til store mengder kode av tvilsom nytte og kvalitet for å øke linjetallet, men gir liten verdi for systemisk forbedring. Et lignende problem oppstår når en fotballspiller med hensikt skyter en ball på en dårlig måte for å bygge opp statistikken sin.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «hmsnorge.no - Hva er en nøkkelindikator?». 
  2. ^ «Byggordboka - Hovedindikator for ytelse (KPI)». www.byggordboka.no. Besøkt 1. januar 2023. 
  3. ^ Carol Fitz-Gibbon (1990), «Performance indicators», BERA Dialogues (2), ISBN 978-1-85359-092-4, https://books.google.com/books?id=uxK0MUHeiI4C 
  4. ^ «Key Performance Indicators – What Are Key Performance Indicators or KPI». Arkivert fra originalen 19. mars 2016. Besøkt 1. januar 2023. 
  5. ^ Key Performance Indicators: Establishing the Metrics that Guide Success Arkivert 1. desember 2017 hos Wayback Machine., accessed 23 April 2016
  6. ^ «KPIs and the Logic of Decision Making». Besøkt 4. april 2021. 
  7. ^ a b Daddis, Gregory (1. juni 2011). No Sure Victory: Measuring U.S. Army Effectiveness and Progress in the Vietnam War. ISBN 978-0-19974-687-3. 
  8. ^ Austin, Robert D. (Robert Daniel), 1962– (1996). Measuring and managing performance in organizations. DeMarco, Tom., Lister, Timothy R. New York: Dorset House Publishing. ISBN 0932633366. OCLC 34798037. 
  9. ^ Martin Fowler. «CannotMeasureProductivity». Martinfowler.com. Besøkt 25. mai 2013.