Négritude-bevegelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Négritude-bevegelsen er en litterær og ideologisk bevegelsen som oppstod i Paris omkring 1934 blant en gruppe studenter fra Karibia og Vest-Afrika. Bevegelsen var antikolonial og ville erstatte den hvite mannens forakt for svarte med en oppvurdering av svart kultur og en stolthet hos svarte over sin opprinnelse og sin hudfarge. De var inspirert av negrismo, en litterær bevegelse som begynte på Cuba.

Toneangivende i bevegelsen var Aimé Césaire fra Martinique, Léopold Senghor fra Senegal og Léon Damas fra Fransk Guyana. Selve uttrykket négritude ble myntet av Aimé Césaire i tidsskriftet L'Étudiant noir i 1935.

Négritude-bevegelsen var en reaksjon mot den franske assimileringspolitikken. Det gjaldt å formulere en egen kultur. Léopold Senghor var bevegelsens mest toneangivende ideolog de første årene. I 1947 utkom det første nummeret av tidsskriftet Présence africaine samtidig i Dakar og Paris. Dette tidsskriftet spilte en viktig rolle for bevegelsen.

Bevegelsen fikk en bred lansering for det hvite publikumet av Jean-Paul Sartre i forordet til Anthologie de la nouvelle poésie nègre et malgache de langue franςaise i 1948.

På 1960- og 1970-tallet ble bevegelsen kritisert for ensporethet og konservatisme.