Næringshager

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Næringshagene i Norge er institusjoner som tilbyr samlokalisering av bedrifter med spesialisert kompetanse i næringssvake områder.[1]

Næringshagene i Norge består av 47 små forretningssenter over hele landet, hvor oppstartsbedrifter er samlokalisert. Næringshagene er et nasjonalt programkonsept, startet i 1998, eid og delvis finansiert av kommunal- og regionaldepartementet. Hovedmålet med næringshageprogrammet er å bidra til innovasjon, utviklingsrom i allerede eksisterende bedrifter og oppstart av nye bedrifter, med fokus på distriktene rundt om i landet. Filosofien er at samlokalisering skal fremme samarbeid, utvikling og vekst.[2] Næringshagene har også hatt et sterkt fokus på å gi muligheter til morgendagens talenter - den unge generasjonen[2]. Som medlem av næringshagene får oppstartsbedriftene tilgang til et faglig og sosialt nettverk og fellesskap, samt kompetanse.[2]

Ideen bak næringshagemiljøet[rediger | rediger kilde]

Begrepet næringshage, eller bedriftsklynge, ble introdusert av den populære professoren Michael E. Porter i The competitive Advantage og Nations (1990). Begrepet bedriftsklynge har siden blitt et veldig viktig fokus for mange nasjonale regjeringer. Målet med en slik bedriftsklynge er å skape innovasjon og faglig utvikling til næringsmiljøet der hvor den etableres, samt å effektivisere produksjonen i bedriftene innad i bedriftsklyngen, ved å skape innovasjon og stimulering til nyetableringer. Særlig viktigheten av det sosiale rundt de faglige miljøene legges til grunn for å skape rammer for innovasjon og vekst. Bedriftsklyngen er med andre ord en geografisk lokalitet hvor det er samlet tilstrekkelig med ressurser og kompetanse til å gi bedriftene en nøkkelposisjon i sin økonomiske aktivitet.[3]

Politisk forankring[rediger | rediger kilde]

I Norge står Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og fylkeskommunen i fellesskap som eiere av næringshageprogrammet fra oppstart. Hensikten med dette er at fylkeskommunen får et større ansvar for den videre utviklingen av næringshagene, mens SIVA er den nasjonale programoperatøren for næringshageprogrammet og vil dermed ha det operative overordnede ansvar for oppfølging av programmet. Næringshageprogrammet har gått over to programperioder siden oppstart i 1998. Det første programmet hadde særlig fokus på den fysiske samlokaliseringen, mens det andre programmet fra 2006 har mer fokus på utviklings og nyskapingsaktiviteter rettet mot bedriftene i eller tilknyttet samlokaliseringsmiljøet.[3]

Organisasjonsstruktur, medlemsbedrifter og tilknyttede avdelinger[rediger | rediger kilde]

Næringshagene i Norge består i dag av 47 små forretningssenter spredt over hele landet, med totalt 1000 medlemsbedrifter. Begrepet Næringshage er en fellesbetegnelse for institusjoner som tilbyr samlokalisering av bedrifter med spesialisert kompetanse i næringssvake områder (Kommunal- og regionaldepartementet, ukjent årstall[1]). Av denne grunn går flere av forretningssentrene under andre navn enn «Næringshage AS» - her finnes det både kunnskapspark, ressurssenter, og så videre.

Næringshagemiljøet er betegnelsen som benyttes vedrørende den fysiske samlokaliseringen av næringshageselskapet selv og dens medlemsbedrifter. Fysisk samlokalisering innebærer i dette tilfellet at bedriftene er lokalisert under samme tak. Vi kaller dette miljøet for Hovedmiljøet. Krav til hovedmiljøet er at det skal bestå av minimum 5 bedrifter og 10 ansatte, samt inneha potensial for å bli minst dobbelt så stor. I næringshagemiljøet har vi også eksterne medlemsbedrifter - såkalte målbedrifter; kunder som er inkludert gjennom bindende avtaler - samt eksterne næringshage-avdelinger. De eksterne næringshage-avdelingene er egne forretningssenter som befinner seg i en annen kommune. Disse eksterne avdelingene betegnes Nodemiljø. Nodemiljøene er likevel tilknyttende avdelinger til Hovedmiljøet gjennom gjensidig forpliktende avtaler. Det forventes at Nodeiljøet er på minimum 3 medlemsbedrifter og at det ikke har samme vekstpotensial som hovedmiljøet.[1]

Etablerte Næringshager i Norge[rediger | rediger kilde]

Næringshagene i Norge strekker seg fra Kirkenes i nord, til Lindesnes i sør:

Nr Næringshage By/tettsted Fylke
1 Sápmi Næringshage Tana Finnmark
2 Nordkappregion Næringshage Honningsvåg Finnmark
3 Hammerfest Næringshage Hammerfest Finnmark
4 Halti Næringshage Nord-Troms Troms
5 Kirkenes Næringshage Kirkenes Finnmark
6 Senja Næringshage Senja Troms
7 Linken Næringshage Båtsfjord Finnmark
8 Hermetikken Næringshage Vadsø Finnmark
9 Næringshage Nord Målselv Troms
10 Fabrikken Næringshage Lofoten Nordland
11 Sentrum Næringshage Sandnessjøen Nordland
12 Namsdalhagen Næringshage Namdalen Nord-Trøndelag
13 Tindved Kulturhage Verdal Nord-Trøndelag
14 Trønders Kystkompetanse Hitra Sør-Trøndelag
15 Fosen Innovasjon Fosen Sør-Trøndelag
16 Næringshagen i Orkdalsregion Orkanger Sør-Trøndelag
17 Knudtzonbølgen Innovasjon Kristiansund Møre og Romsdal
18 Aura Næringshage Sunndalsøra Møre og Romsdal
19 Nasjonalparken Næringshage Oppdal Sør-Trøndelag
20 Rørosregionen Næringshage Røros Sør-Trøndelag
21 Føniks Næringshage Vestnes Møre og Romsdal
22 Sunnmøre Kulturnæringshage Sunnmøre Møre og Romsdal
23 Stryn Næringshage Stryn Oppland
24 Skåppå Kunnskapspark Vågå Oppland
25 Valdres Næringshage Valdres Oppland
26 Sognefjorden Næringshage Aurland Sogn og Fjordane
27 Landsbyen Næringshage Dokka Oppland
28 Hallingdal Næringshage Gol Buskerud
29 Gulen og Masfjorden Næringshage Dalsøyra Hordaland
30 Nordhordland Næringshage Austrheim Hordaland
31 Kapp Næringshage Kapp Oppland
32 Næringshagen på Voss Voss Hordaland
33 Næringshagen i Hardanger Kvam Hordaland
34 Buskerud Næringshage Sigdal Buskerud
35 Sør-Østerdal Næringshage Rena Hedmark
36 Solør Næringshage Solør Hedmark
37 Odal Næringshage Utvikling Skarnes Hedmark
38 Magnor Næringshage Magnor Hedmark
39 Næringshagen Østfold Rakkestad Østfold
40 Telemark Næringshage Kviteseid Telemark
41 Suldal Vekst Suldal Rogaland
42 Medvind Næringshage Vindafjord Rogaland
43 Rogaland Ressurssenter Avaldsnes Rogaland
44 Ryfylke Næringshage Finnøy Rogaland
45 Sørlandsporten Næringshage Risør Øst-Agder
46 Lister Nyskapning Lyngdal Vest-Agder
47 Lindesnesregionen Næringshage Mandal Vest-Agder

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c [1], Regjeringen.
  2. ^ a b c «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. mai 2016. Besøkt 5. november 2016. , Altinn.
  3. ^ a b [2], Siva.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]