Nåtlerske
Nåtler eller nåtlerske jobber i skotøyindustrien, hvor vedkommende syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en nåtling, og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også nåtling. Ordet kommer fra tysk nadeln avledet av Nadel som betyr nål[1]. Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir nåtlearbeider(ske), nåtlejomfru og nåtlepike som synonymer for nåtlerske[2]. Idag brukes særlig den maskuline formen nåtler som betegnelse på dem som har denne jobben.
Ifølge boka Det gamle skomakeri var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft. Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket. Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk, og i skomakerverksted. Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i Fredrikshald i 1900. Hennes mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som «Notlerske i hjemmet».
Hva innbefatta arbeidet[rediger | rediger kilde]
Nåtlersken skulle foruten søm av overlæret også sette inn maljer og tilpasse skoas fôr, tå og hælkappe. Dessuten var det nåtlerskens jobb å pynte skoa med eventuelle perforeringer, sløyfer og rosetter, og eventuelt lage forsterkinger i form av remmer og bånd
Nåtleren Klaus Owe står i oppført i folketellinga som «Naatler (Skotøitilskjærer)». Ved større skofabrikker er tilskjærerjobben et eget yrke, og det vites ikke om Klaus Owe både jobba som nåtler og tilskjærer, eller om ordet nåtler i hans område også innbefatta arbeid med tilskjæring av skolæret.
Industrialisering[rediger | rediger kilde]
Nåtling ble industrialisert før resten av skotilvirkinga. I 1870-80 kunne man kjøpe ferdigsydde nåtlinger fra tyske nåtlefabrikker. Ca 1900 tok skofabrikkene over produksjonen. Betegnende står det i kapitlet om skomakeri i Haandverk i hjemmet fra 1906 at nåtling er vanskelig, og ikke noe amatørskomakeren kan gjøre hjemme.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «ordnett.no». www.ordnett.no (norsk). Besøkt 18. mars 2017.
- ^ «Nåtler» i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Nåtlerske på NLIs Lokalhistoriewiki.