Måneblåvannymfe
| Måneblåvannymfe | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Coenagrion lunulatum (Carpentier, 1840) | |||
| Populærnavn | |||
| måneblåvannymfe[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Øyenstikkere | ||
| Underorden | Vannymfer | ||
| Familie | Blåvannymfer | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann | ||
| Utbredelse: | Europa, nordlige Asia. i Norge bare helt i øst. Østfold og Finnmark. | ||
Måneblåvannymfe er en vannymfe som tilhører familiegruppen blåvannymfer (Coenagrionidae).
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Måneblåvannymfe har et vidt utbredelsesområde i Eurasia, men forekommer i få og spredte populasjoner. I Norge er arten kjent fra tre adskilte områder: indre Aust-Agder, langs svenskegrensa fra Halden til Rena og i Finnmark.
Den er noe vanligere enn tidligere antatt, men nye funn er stort sett gjort i områder der den tidligere var påvist. I Norge er arten ofte registrert i små og næringsfattige vann i skogsterreng, gjerne i tilknytning til myr. Dette habitatet kan ha vært utsatt for grøfting, drenering og nedbygging gjennom det siste århundret, men det finnes trolig store områder som ikke har vært utsatt for slik påvirkning.
Nymfene tolererer lav pH, men er ikke avhengige av det, og kan til og med øke i antall hvis pH øker. Arten minker derimot raskt i antall eller forsvinner hvis fisk introduseres, antakelig i større grad enn hos mange andre arter.[2]
Utseende
[rediger | rediger kilde]Hannen har en måneformet tegning på det andre bakkroppssegmentet, herav kommer navnet. Undersiden er lyst gulgrønn.
Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 32 og 40 millimeter.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Nymfene lever i sure og næringsfattige myrtjern og mindre dammer i lavlandet, med sumpvegetasjon.
Eggene legges på flytende vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 1-2 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. De voksne (imago) vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.
Flygetiden er fra mai til juli.
Måneblåvannymfe har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte vannymfen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
Rødlistevurdering
[rediger | rediger kilde]Det er ikke registrert noen betydelig tilbakegang av arten, men bestandene ser ut til å være små ved de fleste kjente lokaliteter. Funnstedene i Norge gir inntrykk av at populasjonen er fragmentert, men via svenske og finske bestander, og en antatt større utbredelse i Norge, er disse del av et kontinuerlig utbredelsesområde.
Ifølge Norsk rødliste for naturtyper er en rekke varianter av myr rødlistet, inkludert våtmarksmassiv, som omfatter så å si all myr. Konklusjon: Måneblåvannymfe klassifiseres i 2021 som Livskraftig (LC), da det antas at det er store mørketall og ingen indikasjoner på nedgang i utbredelse eller bestand. Arten ser ut til å være knyttet til en type ferskvannshabitat som finnes i stor utstrekning i Norge, men som er mangelfullt kartlagt. Vi trenger imidlertid mer feltdata for å kvalitetssikre vurderingen av arten.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. februar 2022. Besøkt 18. februar 2022.
- ^ a b c Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24. november 2021). «Øyenstikkere. Vurdering av måneblåvannymfe Coenagrion lunulatum som VU→LC for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
- Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
- Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
- Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Måneblåvannymfe i Encyclopedia of Life
- (en) Måneblåvannymfe i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Måneblåvannymfe hos Artsdatabanken
- (sv) Måneblåvannymfe hos Dyntaxa
- (en) Måneblåvannymfe hos Fauna Europaea
- (en) Måneblåvannymfe hos NCBI
- (en) Kategori:Coenagrion lunulatum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Coenagrion lunulatum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Coenagrion lunulatum – detaljert informasjon på Wikispecies
- Måneblåvannymfe – www.nhm.uio.no/norodo/ [død lenke] – Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
