Myter fra Meso-Amerika
Myter fra Meso-Amerika er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Lars Kirkhusmo Pharo og utgitt i 2007. Boken inneholder religiøse tekster fra de ulike kulturene i Mesoamerika før den spanske erobringen i 1521, blant annet aztekisk mytologi og mayamytologi.
Mesoamerika defineres av bokens redaktør som den vestre delen av Honduras og El Salvador, det nordvestlige, sentrale og sydlige Mexico, hele Belize og hele Guatemala. Her levde folkegrupper som mayaer, aztekere, olmekere, zapotekere, toltekere, purépechaer, tlapanekere, otomier og mixtekere, som alle levde i urbane høykulturer i perioden ca. 1000 f.Kr.–1521 e.Kr.[1]
Mange av kulturene har fellestrekk, selv om det også er kulturelle og religiøse forskjeller. Gruppene hadde kontakt på flere nivå (handel, krig, migrasjon), og har felles kalender (mayakalenderen), felles tallsystem (maya-matematikk), skriftsystemer, felles interesse for mesoamerikansk ballspill, likhetstrekk i monumental arkitektur, og likhetstrekk i religiøse myter og ritualer.[1]
Tekstene er hentet fra tre kilder: logosyllabiske inskripsjoner (hieroglyfer) fra precolumbiansk tid, manuskripter skrevet eller initiert av de spanske etnograf-misjonærene på 1500-tallet og etnografiske innsamlinger på 1800- og 1900-tallet. Blant de mest kjente 1500-tallsmanuskriptene er Codex Vindobonensis Mexicanus I, Chilam Balam, Popol Wuj[2] og Florentinerkodeksen av Bernardino de Sahagún.
Innhold[rediger | rediger kilde]
- Skapelsen og verdensordenen. Inskripsjoner om kalendertid, De fem soler (aztekermyte), Mennesket skapes og mais oppdages (aztekermyte), Skapelsen i Popol Wuj, Første mann, kvinne og barn (zapotekmyte) og ytterligere fem myter fra de andre kulturene.
- Oversvømmelse av jorden. Tre fortellinger fra ulike kulturer.
- Solen og månen. Fire fortellinger fra ulike kulturer.
- Regn og mais. Sju fortellinger fra ulike kulturer.
- Det hinsidige. Seks fortellinger fra ulike kulturer.
- Dyr og nagualisme. Fem fortellinger fra ulike kulturer.
- Helt-Gud-mytologi. Menneskeguden Topiltzin Quetzalcoatl.
- Nasjonalisme og etnisk identitet. Huitzilopochtlis fødsel (aztek), Reisen fra Aztlán og grunnleggelsen av Tenochtitlan (aztek), Åpenbaringen av Jomfruen av Guadalupe (aztek), Historien om fargene av Subcommandante Marcos, Historien om Don Francisco Xiu (yucatek).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Kilde for sitat og vurderinger er Lars Kirkhusmo Pharos innledning til Myter fra Meso-Amerika, 2007
- ^ Teksten kjent som Popol Vuh skal skrives Popol Wuj i henhold til en ny standardisert ortografi for mayaspråk vedtatt av Academia de las Lenguas Mayas.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Myter fra Meso-Amerika. Utvalg og innledende essay av Lars Kirkhusmo Pharo ; oversatt av Kari og Kjell Risvik. Bokklubben, 2007. LV, 327 s. (Verdens hellige skrifter; 42). ISBN 978-82-525-6405-1