Myldrebok

Maleren Pieter Brueghel den eldres mange folkelivsskildringer kan betraktes som kunstneriske forløpere for vår tids myldrebøker for barn. Her en overdådig framstilling av nederlandske ordtak fra 1559.

Myldrebok, også kalt vrimlebok, letebok og annet, er en bildebok for barn med store illustrasjoner som viser et mylder av figurer og ting.

Kjennetegn

Ofte formidler ikke myldrebøkene en tradisjonell, kronologisk historie, men inneholder isteden forskjellige visuelle oppgaver. Bildene kan for eksempel skjule detaljer som leserne skal finne i mylderet eller kaoset, eller det kan være labyrinter som må løses. Slike bøker kan også kalles aktivitetsbøker. Myldrebøker kan samtidig ha et lett pedagogisk innhold og fortelle om visse temaer eller miljøer, for eksempel «byen», «dyrehagen», «på landet» og liknende.

Myldrebøkenes popularitet kan skyldes barns fascinasjon av å studere detaljer, deres oppdagerglede og sterke og levende fantasi. Myldrebøker vil dessuten kunne «leses» av barn som ikke selv kan lese, fordi innholdet ligger i bildene og innbyr betrakteren til fritt å gå på «oppdagelsesferd» i dem. Bøkene kan derfor behandles «anarkistisk», det vil si på tvers av en rettlinjet dramaturgi og uten innblanding av voksne. Myldrebøker og gjennomillustrerte oppgavebøker blir av enkelte med rette kalt «ligge-på-magen-bøker».

Historikk

Tidlige forløpere for myldrebøkene er Det gamle Egypts rike veggdekorasjoner og middelalderens pedagogiske kirkekunst såvel som seinere tiders detaljerte malerier og innholdsrike plansjeverk. I denne tradisjonen står Pieter Brueghel den eldres nederlandske landsbytablåer fra 1500-tallet i en særstilling.

Vår egen tid

Det er utgitt en rekke myldrebøker i nyere tid. Ofte baserer de seg på populære figurer, og bildene er gjerne i en lett tilgjengelig og underholdende tegnestil, ikke sjelden inspirert av tegneserier. Den britiske illustratøren Martin Handford skapte en internasjonal bestselger da han i 1987 gav ut myldreboka Where's Wally?, eller Hvor er Willy? på norsk. Boka ble laget slik at det gjaldt å finne hovedpersonen Willy som var delvis skjult blant alle detaljene i de store illustrasjonene. Boka ble fulgt av en serie bøker med den samme Willy-figuren, et enormt salg verden over og en egen TV-serie.

Norske eksempler på myldrebøker er blant annet Kari Grossmanns mange populære ord- og pekebøker, Egil Nyhus' store aktivitetsbøker om Kaptein Sabeltann og Anna Fiskes Hallo jorda! (2007) og Hallo byen! (2009).

I Tyskland anses forfatteren og tegneren Hans Jürgen Press (1926–2002) av flere som «myldrebøkenes far».

Litteratur

• Cornelia Rémi: Wimmelbooks. In: Bettina Kümmerling-Meibauer (ed.): Routledge Companion to Picturebooks, London, New York: Routledge, 2017, 158-168. ISBN 978-1-138-85318-8
• Cornelia Rémi: Reading as Playing: The Cognitive Challenge of the Wimmelbook. In: Bettina Kümmerling-Meibauer (ed.): Emergent Literacy: Children's Books from 0 to 3, Amsterdam: John Benjamins, 2011 (Studies in Written Language and Literacy 13), 115-139. ISBN 978-9027218087

Se også

• Bildebok
• Horror vacui, «overfylt» billedkunst