Mykt havfrugras

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mykt havfrugras
Mykt havfrugras
Vitenskapelig(e)
navn
:
Najas flexilis
(Willd.) Rostk. & W. L. E. Schmidt
Norsk(e) navn: mykt havfrugras,
mjukt havfrugras
Hører til: havfrugras,
froskebittfamilien,
Alismatales
IUCNs rødliste:
livskraftig
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Habitat: ferskvann
Utbredelse: Europa, Sibir, Nord-Amerika

Mykt havfrugras (Najas flexilis) er en sped, ettårig vannplante.

Stengelen er bøyelig, men ikke skjør. Bladene er 1 mm brede, 2 cm lange og sitter enten parvis, eller i kranser på tre. Planten kan forveksles med artene i trådtjønnaksslekta, men kan blant annet skilles på at kanten av bladene har små tenner. Arten er sambu.

Den lever i innsjøer og dammer med bløt bunn. Utbredelsen omfatter Nord- og Mellom-Europa fra Sveits til Skottland og Nord-Finland. Den finnes også i Nord-Amerika og noen få steder i Sibir. Mykt havfrugras er svært sjeldent i Europa og er listet som strengt beskyttet planteart i Bernkonvensjonens appendiks I.

I Norge er arten bare kjent fra Jæren, Lista og Steinsfjorden. På Jæren har overgjødsling skapt problemer for arten, og i Steinsfjorden blir den utkonkurrert av den innførte arten vasspest.[2]}}Statens vegvesen har oppdaget mykt havfrugras i Bråsteinvatnet i Sandnes under planleggingen av ny E39 mellom Hove og Ålgård.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 24. januar 2019. 
  2. ^ Artsdatabanken – Najas flexilis Arkivert 2013-09-14, hos Wayback Machine. Besøkt 4. mai 2014.
  3. ^ Stavanger Aftenblad – Borgli vil knuse egg for å lage E39-omelett Besøkt 4. mai 2014.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0355-4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]