Mustang (Tibet)
Mustang (tibetansk möntang |मुस्तांग), «den fruktbare sletten», tidligere Kigdom of Lo er en avsidesliggende region i det nepalske Himalaya. Upper Mustang var et begrenset demilitarisert område før 1992, noe som gjør det til en av de best bevarte regioner i verden med et flertall av befolkningen som fortsatt snakker tradisjonelle tibetanske språk. Tibetansk kultur er blitt bevart på grunn av regionens relative isolering fra verden utenfor.
Upper Mustang består av den nordlige to tredjedeler av Mustang-distriktet i Dhawalagirisonen i Nepal. Den sørlige tredjedel av bydelen kalles Thak og er hjemlandet til thakali-folket som snakker thakali språk, og hvis kultur kombinerer tibetansk og nepalske elementer. Livet i Mustang dreier seg om turisme, husdyrhold og handel.
Mustangs status som et selvstendig rike endte i 2008 da det suzerainske Kongedømmet Nepal ble en republikk. Påvirkning av den ytre verden, og særlig Kina, er i stadig vekst og bidrar til en rask endring i livet til mustang-folket.[1]
Klima[rediger | rediger kilde]
Upper Mustang har en transhimalayisk klima som er kjølig og halvtørt med nedbør i området 250 til 400 mm årlig. Det ligger i regnskyggen av Annapurna og Dhaulagiri områdene.
Demografi[rediger | rediger kilde]
Befolkningen i hele Mustang-distriktet var 2001 14 981, fordelt på tre byer, og om lag tretti mindre bosetninger. Innbyggerne er enten thakalis, gurung eller tradisjonelle mustang, først og fremst gibetanske.
De fleste av befolkningen i Mustang bor i nærheten av Kali Gandaki River, 2 800 - 3 900 meter over havet. De tøffe forholdene fører til en stor vinter-migrasjon i de lavere områder av Nepal. Det administrative sentrum av Mustang-distriktet er i Jomsom (åtte kilometer sør for Kagbeni) som har hatt en flyplass, Jomsom lufthavn siden 1962 som er blitt den viktigste for turistenes ankomst til Mustang ble åpnet for vestlige turisme i 1992.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Det viktigste hydrografiske bidrag til Mustang er Gandaki-elven. Elven renner sørover mot Nepal Terai og flyter gjennom Mustang. Veiene langs elven har en gang fungert som en viktig handelsrute mellom Tibet og India, spesielt for salt. En del av elve-dalen i det sørlige Mustang- distriktet danner Kali Gandaki Gorge, etter noen målinger den dypeste kløft i verden.
Det tradisjonelle Mustang (Lo Kingdom) er 53 km nord/sør på sitt lengste, 60 km øst/vest på sitt bredeste og ligger 2 750 moh ved Kali Gandaki-elva like nord for Kagbeni til 6 700 ved Khamjung Himal, med en topp i sørøst Mustang.
Transport[rediger | rediger kilde]
Upper Mustang ligger på en gammel handelsrute mellom Nepal og Tibet gjennom det laveste 4 660 meter pass, Kora La gjennom Himalaya vest i Sikkim. Denne ruten var i bruk fram til Invasjonen av Tibet og Kina's annektering av landet i 1950.
Motorisert tilgang inne i Nepal begynte med åpningen av Jomsom lufthavn, en flystripe i Jomsom omtrent på grensen mellom sør-Thak og nord - 'Lo dalen, som ble åpnet på 1960-tallet.
Kina bestemte tilslutt å revitalisere handel og i 2001 ble det bygget en 20 km lang vei
fra den internasjonale grensen til Lo Manthang.[2] Over Tar-grensen i Zhongba County i Shigatse Prefecture. China National Highway 219 følger dalen langs Yarlung Tsangpo-elven om lag 50 km nord for grensen.
I mellomtiden ble veibygging fra sør hemmet av vanskeligheter langs Kali Gandaki Gorge mot sør, men fortsatte trinnvis. I 2010 ble et 9 km gap fullført, men veien ble ikke ferdig før i 2015 og bare egnet for kjøretøyer med høy bakkeklaring og firehjulstrekk. I dag er den enkleste og mest brukte korridor fra Katmandu til Lhasa, Arniko Motorveien i Nepal og Kinas riksvei 318 i Tar, den går gjennom et 5 125 m høyt pass. Dette ligger på 4 651m og 465 m lavere enn Kora La.
Historie[rediger | rediger kilde]
Mustang var en gang et selvstendig rike, selv om det gjennom språk og kultur var tett bundet til Tibet. Fra det 15. århundre til det 17. århundre hadde Mustang på grunn av sin strategiske beliggenhet kontroll over handelen mellom Himalaya og India. På slutten av det 18. århundre ble riket ble annektert av Nepal.
Selv om det fortsatt er anerkjent av mange Mustang beboere opphørte monarkiet å eksistere 7. oktober 2008, etter ordre fra myndighetene i Nepal.[3] Den siste offisielle og senere uoffisielle konge (raja eller gyelpo) var Jigme Dorje Palbar Bista (1930–2016),[4] som kunne spore sin avstamning direkte tilbake til Ame Pal, en kriger som grunnla dette buddhistiske kongedømmet i 1380.[5] Ame Pal ledet etableringen og oppbyggingen av mye av Lo og Mustang hovedstaden i Lo Manthang, en befestet by som er overraskende lite endret i utseende fra denne perioden.[6]
I 2007 oppdaget en gjeter i Mustang en samling av 55 grottemalerier som skildrer Buddhas liv.[7]
Turisme[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Utenlandske besøkende har fått lov til å besøke regionen siden 1992, men turisme til Upper Mustang er regulert. Utlendinger må ha en spesiell tillatelse til å komme inn, den koster 50 dollar per dag per person. De fleste turister reiser til fots over stort sett de samme veier som handelsmenn brukte i det 15. århundre. Over tusen turister fra Vesten besøker stedet hvert år med over 2 000 i 2008. August og oktober er de best besøke måneder. Den 27. august 2010 truet lokale ungdomsledere i Mustang med å hindre turister fra begynnelsen av oktober 2010, på grunn av at den nepalske regjeringen nektet å gi noe av de 50 dollar gebyr til den lokale økonomien. Besøket fortsatte uavbrutt utover denne dato.[8]
Mustang er rik på Buddhistisk kultur, lik den delen av Den autonome region Tibet i Tibet i folkerepublikken Kina. Det er en annen måte å oppleve tibetansk kultur og landskap enn turer arrangert av den kinesiske regjeringen. Tiji-festivalen i Lo-Manthang er et annet populært reisemål for turister i området som ønsker å oppleve den ekte kulturen.
Den første fra Vesten i Mustang var Toni Hagen, en sveitsiske oppdager og geolog, som besøkte Kongerilet i 1952 under en av sine reiser i Himalaya. Franske Michel Peissel regnes som den første fra Vest som bode i Lo Manthang, i løpet av den første autoriserte utforskning av Mustang i 1964.[9]
I kulturen[rediger | rediger kilde]
- Britiske Tibetologist David Snellgrove besøkt og undersøkt Mustang Buddhistiske templer og klostre i 1956, 1960-61 og 1978.[10]
- I boken Shaaark Holde, en roman av Madeleine Brent (alias av Peter O ' Donnell) utgitt 1977, Mustang er for heltinnens hjem, og senere opplevelser.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Mustang: A Kingdom on the Edge Al Jazeera Correspondent
- ^ «New highway divides isolated Buddhist kingdom of Mustang». Taipei Times. AFP. 19. mai 2007. Besøkt 14. desember 2013.?
- ^ China View news
- ^ Royal Ark
- ^ Wild, windy and harsh, yet stunningly beautiful; The Sunday Tribune; April 21, 2002
- ^ Peissel, Michel. Mustang - A Lost TIbetan Kingdom (2nd utg.). Book Faith India, Delhi.
- ^ Shepherd leads experts to ancient Buddha cave paintings; Guardian Unlimited; May 4, 2007.
- ^ Mustang to Bar Tourists
- ^ Peissel, Michel [1967].
- ^ Snellgrove, David. Himalayan Pilgrimage, a Study of Tibetan Religion by a Traveller through Western Nepal (Second utg.). Boston & Shaftesbury: Shambhala.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Marullo, Clara (1995). The Last Forbidden Kingdom, Mustang: Landet og Tibetansk Buddhisme. Bilder av Vanessa Schuurbeque. Charles E. Tuttle Co., Ltd., Rutland, Vermont. ISBN 0-8048-3061-4.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- List Reasures of Tibet, 2003-2-18.
- Steve Chao: Mustang: A Kingdom ontheEdgeAl-Jazeera-Korrespondent, 2012-2-20.