Musikkinstrumentmuseet i Berlin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Musikkinstrumentmuseet i Berlin
Berlin Musikinstrumentenmuseum 01.jpg
ArkitektEdgar Wisniewski
Etablert1888
Åpnet1888

Musikkinstrumentmuseet i Berlin
52°30′37″N 13°22′15″Ø

Musikkinstrumentmuseet i Berlin (tysk: Musikinstrumenten-Museum Berlin (MIM)) inneholder ca 3 500 instrumenter og er en av de største og mest representative samlinger av musikkinstrumenter i Tyskland. Museet finnes i Kulturforum i Tiergarten i Berlins bydel Mitte, like ved Berliner Philharmonie.

Museet ble grunnlagt i 1888 som Sammlung alter Musikinstrumente (samlingen av eldre musikkinstrumenter), av Philipp Spitta og Joseph Joachim ved den kongelige høyskole for musikk. De første utstillingsobjektene kom fra Kunstindustrimuseet i Berlin.

Museumsbygningen ble oppført i 1984 av Edgar Wisniewski. MIMs bygning danner en enhet sammen med bygget til Staatliche Institut für Musikforschung (SIM) (Det statlige instituttet for musikkforskning). SIMs bygning er oppført etter tegninger av Hans Scharoun, arkitekten til bl.a. Berliner Philharmonie.

I musikkinstrumentmuseet finnes en fast utstilling av ca 800 instrumenter som i den grad det er mulig, også blir brukt til konserter.

Samlingen[rediger | rediger kilde]

Musikkinstrumentmuseet - interiør

Tyngdepunkter i samlingen er cembali utført av den flamske instrumentmakerfamilien Ruckers, Möckel-fioliner, italienske fioliner av Amati, Guarneri og Antonio Stradivari, hammerklaver, klavikord, Bechstein-klaver og -flygel, barokke blåseinstrumenter og automatiske musikkinstrumenter (spilledåser og orkestrion).

I konsertsalen Curt Sachs-Saal, blir det regelmessig fremført kammermusikk. Konsertsalens innredning har likhetstrekk med Berliner Philharmonie og Kammermusikksaal like ved.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]