Murdoch Stewart, 2. hertug av Albany

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Murdoch Stewarts våpenskjold

Murdoch Stewart, 2. hertug av Albany, skotsk-gælisk: Muireadhach Stiubhart (født 1362, død 24. mai 1425) var en framtredende skotsk adelmann, sønn av Robert Stewart, 1. hertug av Albany og barnebarn av Robert II av Skottland som grunnla Huset Stuart.

I 1389, da han var rundt 27 år, ble Murdoch øverste embetsmann i Skottland («Justiciarus Scotie») og dette medførte at han sammen med faren kunne arbeide for å fremme deres interesser. Dette førte til voldelige konfrontasjoner med andre adelsmenn, blant dem Donald McDonald, 2. lord of the Isles.[1]

I 1402 ble han tatt til fange i slaget ved Homildon Hill og skulle komme til å tilbringe flere år i fangenskap i England. I 1416 ble han utlevert i bytte mot Henry Percy, 2. jarl av Northumberland, og hans vendte tilbake til Skottland. Albany, far og sønn tok Jakobs eiendommer under sin egen kontroll, og tok slik inntekter fra kongen, og denne ble i offisielle skrifter omtalt som «sønn til den avdøde kongen» («the son of the late king»).[2]

Etter at faren døde i 1420 arvet tittelen hertug av Albany i en alder av 58 år, og mens den fremtidige kong Jakob I av Skottland også satt i engelsk fangenskap, tjenestegjorde Stewart som regent. Hertug Albany skal ha gjort få seriøse forsøk på å få kong Jakob tilbake til Skottland.[3]

I august 1423 ble det enighet om at en delegasjon med forhandlingsfullmakter skulle ble sendt til England for å forhandle om kong Jakobs løslatelse.[4] Det ble i Durham den 28. mars 1424 enighet om en løsepengesum på hele 60 000 mark, og kong Jakob undertegnet avtalen med sitt eget segl—han og dronningen ble fulgt av et følge av engelske og skotske adelsmenn til Melrose Abbey, hvor de ankom 5. april og møtte der Albany for å få overrakt det offisielle seglet.[5][6] Da kong Jakob I kom tilbake til Skottland, mistet Albany posisjonen som regent.

Ved sin tilbakekomst begynte kong Jakob å konsolidere sin stilling. Han kroning fant sted på Scone Abbey den 21. mai 1424. Sannsynligvis for å sikre seg støtte i adelen, utnevnte han ved kroningen 18 prominente adelsmenn til riddere, blant dem Albanys sønn Alexander Stewart.[7]

På denne tiden var det vanskelig for kongen å gå mot Albany, da han hadde mektig familie og venner, som også rådde over militære styrker. Broren John Stewart, jarl av Buchan hadde en styrke på 6 000 mann i Frankrike, hvor han også var Connétable de France, og hadde slik alle styrkene i Frankrike underlagt seg. Men da han ble drept i slaget ved Verneuil 17. august 1424, ble Albany politisk sårbar.[8] I forbindelse med brorens død, arvet Murdoch brorens tittel jarl av Buchan.

21. mars 1425, på den niende dagen i marsparlamentets forhandlinger slo kongen til.[9] Murdoch ble arrestert sammen med sin yngste sønn, lord Alexander Stewart. Umiddelbart etterpå led 26 fremtredende skotske adelsmenn samme skjebne. Albany ble ført satt i forvaring på slottet i St. Andrews og deretter overført til Caerlaverock Castle. Han hustru Isabella ble arrestert i deres slott Doune Castle, og overført til Tantallon Castle.

18. mai 1425 ble Albany funnet skyldig i forræderi og henrettet ved halshogging utenfor Stirling Castle[10][11][12] sammen med to av sine sønner. Alle hans titler ble inndratt, og han ble begravet i Blackfriars' Church i Stirling.[13]

Hans eneste overlevende arving var James Mor Stewart som flyktet til Antrim i Irland, hvor han døde i 1429. Albanys hustru Isabella av Lennox overlevde ødeleggelsen av familien, og skulle senere oppleve mordet på Jakob I gjenopprettelsen av hennes tittel og eiendommer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roberts, John L., s.16, Feuds, Forays and Febellions: History of the Highland Clans 1475-1625, besøkt 4. desember 2014
  2. ^ Brown, Michael, James I, s. 18
  3. ^ Mackie, J. D.: A History of Scotland, side 97, Penguin Books, London, 1964
  4. ^ Brown, Michael, James I, ss. 27–8
  5. ^ Fawcett & Oram, Melrose Abbey, s. 50
  6. ^ MacQuarrie,: Kingship and Nation, s. 215
  7. ^ Stevenson, Chivalry and knighthood in Scotland, 1424-1513 ss. 171–2
  8. ^ Brown M. H., John Stewart, ODNB
  9. ^ Campbell, Alastair, s. 113, A History of Clan Campbell, Volume 2, besøkt 4. desember 2014
  10. ^ Tytler (1866) vol.iii, s.192–3
  11. ^ Brown, Michael, James I, ss. 65–6
  12. ^ Tytler, Patrick Fraser: The History of Scotland, New Edition, Edinburgh, 1866, vol.iii, ss.190–1
  13. ^ Nelker, Gladys P.: The Clan Steuart, side 18, Genealogical Publishing (1970)