Multimodale virkemidler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Multimodale virkemidler viser til hvordan man kan bruke ulike effekter når man jobber med sammensatte tekster eller multimodale tekster (bilde, lyd, musikk og video).

Visuelle virkemidler[rediger | rediger kilde]

Skrift[rediger | rediger kilde]

  • Skrift kan uttrykke seg detaljert og presist om tid og sted. Når man skal presentere et emne, blir derfor modaliteten skrift ofte brukt.
  • Når en tekst består av skrift og bilde vil den ene modaliteten kunne understreke eller utvide betydningen av den informasjonen som er gitt i den andre modaliteten. Skriften kan for eksempel fokusere på den praktiske informasjonen, mens bildet utfyller det med å formidle en spesiell stemning i tilknytning til skriften.


Linjer[rediger | rediger kilde]

  • Horisontale linjer: skaper ro, fred, stillhet og en får en følelse av varighet.
  • Vertikale linjer: gir styrke, kraft, energi, og gir en følelse av verdighet
  • Diagonale linjer: skaper bevegelse, uro, hastighet og gir dynamikk.

Tredelingsregelen[rediger | rediger kilde]

Bildet deles i tre horisontale og tre vertikale linjer. Hovedmotivet plasseres normalt ved en av skillelinjene.Grunnen er at det gir bildet liv. Det kan også plasseres i krysset. Man kan unnvike fra denne regelen, men da oppnår man bestemte effekter. Ved å plassere motivet midt i, understreker man roen.

Å skape bevegelse i enkeltbildet[rediger | rediger kilde]

  • Panorering: Med panorering forsøker man å skape en bevegelse i bildet langs en horisontal linje.
  • Tilting: Med tilting skaper man bevegelse langs en vertikal linje.
  • Zooming: Med zooming vil man kunne skape en bevegelse der man enten nærmer eller fjerner seg fra et motiv i bildet.
  • Bevegelseshastigheten: Bevegelseshastighet eller hvor lenge man viser et bilde er også et viktig virkemiddel når man benytter seg av panorering, tilting eller zooming. Ved å sette ned hastigheten på bildebevegelsen vil man lettere legge merke til detaljer i bildet. Velger man å ha en rask bildebevegelse vil detaljene bli mindre synlige.
  • Generelt om bevegelser i bildet: Prøv å ikke overdrive, det skaper lett et rotete uttrykk hvis hvert eneste bilde i en sekvens har en eller annen form for bevegelse. Man mister også den fine fortellermessige effekten en riktig bevegelse gir, når den druknes i andre "unødvendige" bevegelser

Bildeoverganger[rediger | rediger kilde]

Det er også viktig å skape god sammenheng i fortellingen. Musikk og tale som følger fra det ene bildet til det neste bilde kan bli brukt til å bygge en slik bro eller sammenheng.

Presentasjontempo[rediger | rediger kilde]

Ved å ha med mange bilder med kort visningsvarighet kan man skape et høyere tempo eller rytme i handlingen.

Lys og farger[rediger | rediger kilde]

Lys og farger kan skape spesielle stemninger i bilder. Dystre og skremmende bilder krever andre farger og lys enn humoristiske og romantiske bilder:

  • Rødtoner kan skape varme
  • Blåtoner kan skape kulde
  • Bruk av både fargebilder og sort-hvitt bilder kan skape veksling mellom nåtid og fortid eller mellom drøm og virkelighet.

Farger er et av de mest effektive virkemidlene og foregår på minst tre forskjellige måter:

  • Subjektive effekter: Det er hver enkelt persons subjektive mening om hva som er fint, og det kan ikke beskrives med regler.
  • Kulturbetingede effekter: Har ikke noe med fargen i seg selv å gjøre, men effekter som er en del av kulturelle kodene.
    • Svart: sorg, depresjon, rock, fascisme
    • Hvit: glede, lykke, uskyld
    • Rød: stopp, politisk venstre, fare
    • Grønn: uerfaren, miljøvern
    • Blå: Politisk høyre,
    • Brun: jord, politisk ytterste høyre (nazisme)
    • Rødt-hvitt-blått: liberalismens farger
    • Regnbuen: homsebevegelsen

Alle disse assosiasjonene er selvfølgelig ingen fasit, men det er hva noen kan forbinde fargene med.

  • Objektive effekter: Er virkningen av farger som er mulig å måle eksperimentelt. Der vi kan måle effekten av farger. Objektive og kulturelle effekter glir litt i hverandre.
    • Grønn: en nøytral farge som er verken kald eller varm, Den skaper ro, orden og balanse
    • Blå: kald, virker beroligende,
    • Rød: varm, energi, oppmerksomhet, skremmende, dramatikk.
    • Gul: varm, sol, positiv


Billedutsnitt[rediger | rediger kilde]

Billedutsnitt er den delen av bildeuniverset som fotografen har valgt å vise frem for oss. Jo nærmere du kommer noe, jo mer vil du legge merke til detaljene, mens jo lengre unna man kommer desto mer vil man se av miljøet, landskap og objekters plassering i forhold til hverandre. Det er normalt å dele billedutsnitt opp i seks deler:

  • Ultratotalt bilde: Gi oversikt over alle personer eller store deler av omgivelsene. Skal fange opp helheten.
  • Totalbilde: Gir oversikt over alle personer, men bare deler av bakgrunnen. Viser tydeligere forholdet mellom personene og omgivelsene
  • Halvtotalt bilde: Se bare en eller flere personer og ikke så mye av bakgrunnen. Egner seg godt til å vise samspill mellom flere personer.
  • Halvnært bilde: Retter mer fokus på detaljer ved personen eller personene. Kan for eksempel se ansiktsmimikken tydeligere.
  • Nærbilde: Ser vanligvis på en enkelt kroppsdel, for eksempel ansiktet. Brukes ofte for å vise følelser og reaksjoner. Kan ha stor virkningskraft.
  • Ultranært bilde: Dette brukes for å vise en enkelt kroppsdel i detalj, for eksempel et øye eller en munn. Et nærbilde av et øye som beveger seg kan være svært virkningsfullt.

Her kan du se ett eksempel som illustrerer ulike bildeutsnitt[død lenke]

Kameravinkel[rediger | rediger kilde]

  • Normalperspektiv: Kameraet og objektet står på samme horisontale linje.
  • Fugleperspektiv: Objektet befinner seg lavere enn kameraet.
  • Froskeperspektiv: Objektet befinner seg høyere enn kameraet.

Kameraføring[rediger | rediger kilde]

  • Objektivt kamera: Kameraet viser oss personen(e).
  • Subjektivt kamera: Kameraet viser oss hva personen(e) ser.
  • Fast kamera: Kameraet står stille, motivet er i bevegelse
  • Bevegelig kamera: Kameraet beveger seg, enten med motivet eller omkring motivet.
  • Tilting: Kameraet beveger seg langs en vertikal akse.
  • Panorering: Kameraet beveger seg langs en horisontal akse.
  • Zooming: Kameraet forandrer avstanden til motivet uten klipping.

Klipping[rediger | rediger kilde]

  • Tidsforkortende klipp: Detaljer som ikke har noen betydning for filmfortellingen fjernes.
  • Tidsforlengelse: Nærbilder, retrospeksjoner o.l. klippes inn for å dvele ved en stemning eller situasjon.
  • Kryssklipping: To hendelser som skjer samtidig på to forskjellige steder flettes sammen.
  • Mykt klipp: To innstillinger klippes sammen slik at tilskuerne ikke skal se skjøten.
  • Hardt klipp: Skjøten skjules ikke. Kan utnyttes som et virkemiddel.

Hastighet[rediger | rediger kilde]

  • Normal Hastigheten i innstillingen er identisk med hastigheten i virkeligheten (24 bilder pr. sekund)
  • Langsom Hastigheten i innstillingen er langsommere enn hastigheten i virkeligheten (færre enn 24 biler pr. sekund)
  • Hurtig Hastigheten i innstillingen er hurtigere enn hastigheten i virkeligheten (flere enn 24 bilder pr. sekund)

Auditive virkemidler[rediger | rediger kilde]

En regel blant proffene er at informasjon og fakta formidles best med bilder, mens følelser og stemning sitter i lydbildet.

Reallyd[rediger | rediger kilde]

Man skiller ofte mellom reallyd og effektlyd. Reallyder er de lydene som følger av det som faktisk skjer på bildet. Det kan for eksempel være lyden av biler som kjører forbi eller lyden av bølger som slår inn langs stranden. Hvis lyden forsøker å gjengi en reell lyd fra bildesituasjonen så kaller man den for synkron. Dersom vi hører en fortellerstemme som utdyper det vi ser på bildet så sier vi at lyden er ikke-synkron. Den er satt ut av situasjonen.

Effektlyd[rediger | rediger kilde]

Effektlyd er lyder som blir lagt til for å rette oppmerksomheten mot noe spesielt ved bildet eller handlingen. Eksempler på slike effektlyder kan være knirkende dører som varsler om at noe skummelt kommer til å skje. Lyden har en bestemt virkning. Den skal varsle en hendelse eller skape en spesiell stemning, Reallyd kan bli bruk som effektlyd dersom lyden blir forsterket utover det naturlige. Krangling kan bli lagt inn med så høy lyd at det overdøver alt annet. Dette blir gjort for å understreke at kranglingen gjør sterkt inntrykk.


Musikk[rediger | rediger kilde]

I noen digitale fortellinger vil det være aktuelt å bruke musikk som virkemiddel. En av egenskapene til musikk er at den kan få tak i følelsene våre. Derfor kan musikk bli valgt som modalitet når en spesiell følelsesmessig stemning skal uttrykkes eller understrekes:

  • Musikken kan hjelpe til med å bestemme tid og sted.
  • Spiller man den samme musikken inn over flere bilder kan dette binde fortellingen sammen.
  • Musikk kan skape en spesiell stemning og beskrive følelsene til de personer eller den situasjon som er avbildet.
  • Musikken kan ofte brukes til å bygge opp en spenningskurve i fortellingen. Musikken vil for eksempel øke i volum og takt frem til man når spenningsnivået og så vil den bli roligere etterpå.
  • Musikk som effektlyd kan være avgjørende for hvordan seeren tolker et bilde scene. Hvis en person på et bilde løper av gårde kan man gjennom musikk enten formidle at personen er lykkelig eller flykter fra noen.
  • Fravær av lyd og musikk kan også være virkningsfullt i noen sammenhenger.

Disse punktene kan en tenkte gjennom når en skal bruke musikk som virkemiddel:

Eksempel på musikk som multimodalt virkemiddel: http://www.youtube.com/watch?v=cyyx_fAt2sk

Stemmebruk[rediger | rediger kilde]

Dersom man skal ha med stemme i den multimodal teksten, eller når man leser en tekst er hvordan man bruker den viktig. Disse punktene bør en tenke på:

  • Artikulasjon
  • Tempo
  • Stemmeleie
  • Stemmestyrke
  • Pause
  • Trykk
  • Rytme og flyt
  • Tonefall

Kilder[rediger | rediger kilde]