Multi-modus fiber
Multi-modus fiber er innen fiberoptisk kommunikasjon en av to fibertyper, hvor den andre er single-modus fiber. Forskjellen mellom disse typene er tykkelsen (diameteren) på fiberens kjerne. En multimodus fiber har kjerne på enten 50 µm eller 62,5 µm. Kjernen er da så "stor" at lysbølgene kan ta flere forskjellige veier (modi) gjennom fiberen, derav navnet multimodus.
Teori[rediger | rediger kilde]
Lys består av en blanding av elektriske og magnetiske stråler. Disse to strålingsformer opererer sammen, og energien forflytter seg i samme retning, men innbyrdes beveger de seg ulikt. For en bestemt modus er det innbyrdes forholdet mellom disse strålingsformene likt. Men dette innbyrdes forholdet er ulikt det innbyrdes forholdet i en annen modus. Lys med en gitt bølgelengde/frekvens inneholder et utall av disse bølgetyper, som sammen danner energien til denne frekvensen. Innen fiberoptikk brukes normalt begrepet bølgelengde. Multimodus kommunikasjon foregår på båndene 850 nm eller 1300 nm.
Som følge av at lyset kan ta forskjellige veier gjennom en multimodus fiber (forskjellig vinklede sikk-sakk-ruter),vil en gitt puls lys komme frem til mottakeren spredd over en viss tid, ettersom transportveiens lengde er forskjellig for de forskjellige modi. Dette gir en utbredelse av pulsen, kalt modedispersjon. Dispersjonsfenomenet begrenser overføringslengden for multimodus kommunikasjon som en funksjon av datahastigheten. Ved 100 Mbit/s kan det sendes ca. 3 km, ved 10 Gbit/s bare 33 m!
Multimodus fiber er derfor kun egnet ved korte avstander og/eller lave datahastigheter