Mukdenhendelsen
Mukdenhendelsen fant sted den 18. september 1931 nær byen Mukden (i dag Shenyang) i det kinesiske Mandsjuria. Den ble begynnelsen på Mandsjuriakrisen og foranledningen til Japans invasjon av Mandsjuria. I Kina er hendelsen kjent som 9.18-hendelsen (kinesisk: 九一八事变, pinyin: Jiu yiba shibian), eller Liutiaogouhendelsen (柳條溝事變).
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Selve hendelsen var at en bombe eksploderte ved sporene til den japanskkontrollerte jernbanen, den sørmandsjurske jernbane, på en strekning litt utenfor Mukden. Japan anklaget kinesiske ekstremister for attentatet og sendte soldater til området, og inntok raskt den kinesiske garnison i Mukden. Noen måneder etter hadde Japan erobret hele Mandsjuria, som deretter ble forvandlet til en japansk lydstat – Manchukuo.
Attentatet var i virkeligheten fingert; det var planlagt av japanerne mange måneder i forveien og utført av to japanske offiserer i Guandonghæren, en av dem formodentlig spionen og den senere kommandør av denne hærens 14. divisjon, Doihara Kenji.
Hendelsen og den påfølgende japanske okkupasjonen av Mandsjuria førte til at Japan ble fordømt i Folkeforbundet og valgte å forlate det i mars 1933. Internt i Japan var okkupasjonen av Mandsjuria populært, og de militæres innflytelse over landets politikk ble styrket.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kershaw 2009, s. 126
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Kershaw, Ian: Skjebnevalg : ti beslutninger som endret verden, 1940-1941, Historie & kultur 2009, ISBN 978-82-92870-17-4
- Jowett, Philip (2005). Rays of the Rising Sun, Volume 1: Japan's Asian Allies 1931-45, China and Manchukuo. Helion and Company Ltd. ISBN 1-874622-21-3.
- Lensen, George Alexander (1974). The Damned Inheritance. The Soviet Union and the Manchurian Crises 1924-1935. The Diplomatic Press.
- Long-hsuen, Hsu (1971). History of The Sino-Japanese War (1937–1945) (2nd utg.). 33, 140th Lane, Tung-hwa Street, Taipei, Taiwan: Chung Wu Publishing.
- Matsusaka, Yoshihisa Tak (2003). The Making of Japanese Manchuria, 1904-1932. Harvard University Asia Center. ISBN 0-674-01206-2.