Muhammad Iqbal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sir Muḥammad Allama Iqbāl.

Sir Muḥammad Iqbāl (urdu: مدمحمد اقبال, hindi: मुहम्मद इक़; født 9. november 1877 i Sialkot i Punjab i Britisk India, død 21. april 1938 i Lahore), også kjent som Allama Iqbāl (علامہ اقبال; fra arabisk عالم‎; ālim; «den lærde») var en muslimsk dikter og filosof fra Sialkot i Britisk India hvis poesi på urdu og farsi regnes for å være blant den beste i nyere tid.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mohammad Iqbal var eldste sønn i en familie av kashmirisk herkomst. Det er tenkelig, men omtvistett, at hans familie var brahminer innen deres forfader Sahaj Ram Sapru konverterte til islam. Mohammad Iqbal fikk en dypt religiøs oppdragelse av sin far, skredderen Shaikh Nur Muhammad, som var kjent for sin åndelige hengivenhet.

Sin første utdannelse fikk han av informatorer, og senere ved Scotch Mission College i Sialkot. Tidlig viste han språkbegavelse, såvel i hensyn til fremmede språk som for egen litterær skaperkraft. Da han var femten år hadde han tatt eksamen, og familien arrangerte et ekteskap mellom ham og Karim Bibi, datter av en ansett lege i trakten. De fikk to barn som overlevde spebarnsalderen, men ekteskapet var ulykkelig, og endte i skilsmisse i 1916.

Studier[rediger | rediger kilde]

Iqbal studerte ved Government College University i Lahore, der han leste filosofi, engelsk litteratur og arabisk. För sin kandidatartikkel ble han belønnet med universitetets gullmedalje. Under studiene til magistereksamen havnet han under islamologen Sir Thomas Arnolds beskyttelse, og dette ble Iqbals bro mellom de begge kulturområdene øst og vest.

Årene 1905–1907 studerte er rettsvitenskap og filosofi i Cambridge, München og Heidelberg, og tok doktorgrad ved universitetet i München under Fritz Hommel. Hans doktortarbeid Die Entwicklung der Metaphysik in Persien behandler den iranske religionshistorie fra Zarathustra til baha'iene.

Frem til studietiden i Europa var Iqbal, som mange andre muslimske intellektuelle den gang, tiltrukket av Muhyī d-Dīn Ibn ʿArabīs all-enhetsteosofi. Møtet med Goethe skulle ha stor innflytelse på hans verker; det gjorde også tyske filosofer.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Iqbāl jobbet med jus etter å ha studert i Storbritannia og Tyskland, men konsentrerte seg først og fremst om å skrive vitenskapelige verker om politikk, økonomi, historie, filosofi og religion. Han er best kjent for sitt poetiske arbeid, inkludert Asrar-e-Khudi – som fikk ham adlet – Rumuz-e-Bekhudi og Bang-e-Dara, med dens stadig patriotiske sang Tarana-e-Hind. I Afghanistan og Iran, hvor han er kjent som Iqbāl-e Lāhorī (اقبال لاهوری‎; «Iqbāl fra Lāhore»), er han særlig kjent for sine verker på farsi.

Iqbāl var en av de sterke forkjemperne for den politiske og åndelige gjenopplivelsen av islamsk sivilisasjon rundt om i verden, men spesielt i India; en rekke forelesninger han holdt for å fremme disse tankene ble utgitt som Rekonstruksjonen av religiøse tanker i islam. Han var en av de de viktigste lederne for All India Muslim League, og han oppfordret til opprettelsen av en «stat i det nordvestre India for indiske muslimer» i 1930. Han oppmuntret og jobbet tett sammen med Muhammad Ali Jinnah, og han har blitt kjent som Muffakir-e-Pakistan («Pakistans tenker»), Shair-e-Mashriq («Østens poet») og Hakim-ul-Ummatummahens vismann»).

Han har blitt offisielt anerkjent som Pakistans nasjonalpoet, og hans fødselsdag 9. november er en nasjonal fridag i landet (یوم ولادت محمد اقبال‎ – Yōm-e Welādat-e Muḥammad Iqbāl).

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

Prosa
  • Ilm ul Iqtisad (1903)
Poesi på persisk
  • Asrar-i-Khudi (1915)
  • Rumuz-i-Bekhudi (1917)
  • Payam-i-Mashriq (1923)
  • Zabur-i-Ajam (1927)
  • Javid Nama (1932)
  • Pas Cheh Bayed Kard ai Aqwam-e-Sharq (1936)
  • Armughan-e-Hijaz (1938) (persisk og urdu)
Poesi på urdu
  • Bang-i-Dara (1924)
  • Bal-i-Jibril (1935)
  • Zarb-i Kalim (1936)
Bøker på engelsk
  • The Development of Metaphysics in Persia (1908)
  • The Reconstruction of Religious Thought in Islam (1930)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Farid Hafez: Islamisch-politische Denker: Eine Einführung in die islamisch-politische Ideengeschichte. Peter Lang, Frankfurt 2014 ISBN 3631643357 S. 115–130
  • Annemarie Schimmel: Muhammad Iqbal. Prophetischer Poet und Philosoph. Eugen Diederichs, München 1989, ISBN 3-424-00962-8
  • Stephan Popp: Mohammad Iqbal: ein Philosoph zwischen den Kulturen. Nordhausen 2007.
  • Bettina Robotka: Iqbal und Deutschland, in Fremde Erfahrungen. Asiaten und Afrikaner in Deutschland, Österreich und in der Schweiz bis 1945. Hg. Gerhard Höpp. Das Arabische Buch, Berlin 1996 ISBN 3860931113 s. 347–358