Hopp til innhold

Mrs. Miniver (film fra 1942)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mrs. Miniver
Generell informasjon
GenreKrig,[1] drama,[1] propaganda, romantikk
Utgivelsesår1942
NasjonalitetUSA
Varighet134 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiWilliam Wyler[1][2][3][4][5] Rediger dette på Wikidata
ManusGeorge Froeschel, James Hilton, Arthur Wimperis, Claudine West Rediger dette på Wikidata
TemaLuftfart, andre verdenskrig, Slaget om Storbritannia
Produsent(er)Sidney Franklin
MusikkHerbert Stothart Rediger dette på Wikidata
FotoJoseph Ruttenberg Rediger dette på Wikidata
KlippHarold F. Kress Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeGreer Garson,[2] Walter Pidgeon,[2] Teresa Wright,[2] Richard Ney,[3] May Whitty, Reginald Owen,[3] Henry Travers,[3] Henry Wilcoxon,[3] Helmut Dantine,[6] Sidney Franklin,[6] Peter Lawford,[6] Paul Scardon,[6] John Abbott,[6] Rhys Williams,[4] Charles Bennett,[6] Leonard Carey,[6] Alec Craig, Vernon Steele, Ian Wolfe Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvSvart-hvitt
FilmselskapMetro-Goldwyn-Mayer Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)
  • 1942
  • 1. desember 1942 (utgivelsessted: Sverige)[7]
Utmerkelser
Utmerkelser
7 oppføringer
Eksterne lenker

Mrs. Miniver er en amerikansk dramafilm fra 1942 regissert av William Wyler. Filmen skildrer den britiske familien Miniver og de utfordringer de får da andre verdenskrigen bryter ut. Hovedrollen som fru Miniver spilles av Greer Garson, mens andre sentrale roller spilles av Walter Pidgeon, Teresa Wright og Dame May Whitty. Filmen er i sort/hvitt og er basert på en karakter skapt av Jan Struther i 1937.

Mrs. Miniver ble godt mottatt av filmkritikerne[8] og ble en stor publikumssuksess i USA og England. Den vant seks Oscar-priser (Beste film, beste regi, beste kvinnelige hovedrolle, beste manus, beste kvinnelige birolle og beste foto).[9]

Den gir en heroisk fremstilling av England under krigen og har blitt beskrevet som en propagandafilm.[10]

Den ble i 1950 etterfulgt av The Miniver Story. Handlingen i denne er lagt til etterkrigstiden.

Filmen skildrer den britiske middeklassefamilien Miniver og de utfordringer de får da krigen kommer. Familien består av arkitekten Clem Minniver, hans kone Kay, sønnen Vin som blir flyver og gift med den unge Carol Boldeon, og de to små Toby og Judy. Fru Miniver forsøker å gjøre det beste ut av de skiftende tidene, men det er ikke alltid like lett mens bombene faller. Hennes ektemann deltar i evakueringen av Dunkerque. Fru Miniver er den viljesterke britiske husmoren som nekter å la nazistenes bomber ødelegge rosene hennes. Hun er edel, modig og selvoppofrende – alt det et lands regjering ber befolkningen om å være i krigstid.

Om filmen

[rediger | rediger kilde]
Budskap

Mrs. Miniver har en heroisk fremstilling av England under krigen og har blitt beskrevet som en propagandafilm.[10] Filmen utnyttet den bølge av sympati som strømmet mot engelskmennene, mens slaget om Storbritannia ble utkjempet.[10] Filmanmelderen Dave Kehr (ved Chicago Reader) beskrev den som den mest kjente og muligens den mest effektive propagandafilmen som ble laget i krigsårene.[11] Filmen ble rost av både Winston Churchill og president Franklin D. Roosevelt.[12] Nazi-Tysklands propagandaminister, Joseph Goebbels, skal ha være meget begeistret for filmen og satte straks i gang med å lansere en tysk motfilm. Denne hadde tittelen Livet går videre og handlet om en tysk ingeniør som finner opp noe som gjør det umulig for allierte fly å bombardere Berlin. På grunn av de alliertes voldsomme bombardementer tok filmprosjektet meget lang tid. Den ble fullført helt i krigens sluttfase, men ble aldri vist.[13]

Kritikerne

Mrs. Miniver ble godt mottatt av filmkritikerne, noe som gjenspeiles av at den har fått så mye som 86% på Rotten Tomatoes.[8]

Filmen ble godt mottatt av VGs anmelder da den hadde premiere på norske kinoer romjula 1946.[10] Av innlysende årsaker kunne ikke filmen vises på norske kinoer i okkupasjonsårene. Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «Midt under slaget om Storbritannia kommer Hollywood til unnsetning med en film som viser hvorfor britene ikke kunne tape. En riktig moralsk film over mottoet: «Keep calm and carry on»».[14]

I 2009 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry.[15]

Publikum

Filmen innbrakte rundt $9 millioner på verdensbasis, hvorav $5,3 millioner i Nord-Amerika.

Trivia

Det har blitt hevdet at president Franklin D. Roosevelt var så begeistret for filmen at han la press på filmskaperne om at den skulle klargjøres for kinovisning så snart som mulig.[16]

Rollebesetning

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c http://www.imdb.com/title/tt0035093/; besøksdato: 26. mai 2016.
  2. ^ a b c d http://stopklatka.pl/film/pani-miniver; besøksdato: 26. mai 2016.
  3. ^ a b c d e http://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=25311.html; besøksdato: 26. mai 2016.
  4. ^ a b http://bbfc.co.uk/releases/mrs-miniver-1; besøksdato: 26. mai 2016.
  5. ^ http://www.filmaffinity.com/en/film725262.html; besøksdato: 26. mai 2016.
  6. ^ a b c d e f g http://www.imdb.com/title/tt0035093/fullcredits; besøksdato: 26. mai 2016.
  7. ^ IMDb-ID tt0035093[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Rotten Tomatoes (29.8.2010)
  9. ^ http://www.imdb.com/title/tt0035093/awards
  10. ^ a b c d VG - Krig og fred på kinoenes juleprogrammer (27.12.1946, s. 6)
    1. «Mrs. Miniver er en av de ytterst få propagandafilmene som har tålt overgangen fra krig til fred».
    2. «Mrs. Miniver er satt i scene med stø og sikker hånd av William Wyler og ypperlig spilt av kunstnere som Greer Garaon, Walter Pidgeon, Tereu Wright , Dame May Whitty, Henry Travers, Richard Ney og andre».
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. november 2012. Besøkt 28. august 2010. 
  12. ^ http://www.videodetective.com/movie_trailer/MRS_MINIVER/trailer/P00001493.htm[død lenke]
  13. ^ Bergens Tidene - DU VERDEN DU VERDEN (06.11.1993 - Side: 40)
  14. ^ Aftenbladet - Oscar på 40-tallet (18.02.2010) Arkivert 8. mars 2010 hos Wayback Machine.
  15. ^ http://www.loc.gov/today/pr/2009/09-250.html
  16. ^ http://www.emanuellevy.com/search/details.cfm?id=578

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]