Mountstuart Elphinstone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mountstuart Elphinstone
Mountstuart-Elphinstone.jpg
Født6. oktober 1779
Dumbarton
Død20. november 1859 (80 år)
Surrey
Utdannet ved Royal High School
Beskjeftigelse Diplomat, historiker, skribent, politiker
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland

Mountstuart Elphinstone (født 6. oktober 1779 i Dumbarton i Skottland, død 20. november 1859 i Hookward Park i Surrey i England) var en britisk statsmann, historiker og kolonipolitiker tilknyttet regjeringen i Britisk India. I perioden 1796–1828 var han i Det ostindiske kompaniets tjeneste. Mellom 1819 og 1827 var han også guvernør i Bombay (nå Mumbai). Som guvernør gjorde han flere utdanningsinstitusjoner tilgjengelig for den indiske befolkningen.

Foruten å være en kjent administrator skrev han bøker om India og Afghanistan. Han bidro sterkt til å befeste det britiske herredømmet i India og var en av sin tids største kjennere av indiske forhold. Han utgav blant annet The History of India i 1841 og The Rise of British Power in the East, som ble utgitt i 1887.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Elphinstone ble født Dumbarton i Dumbartonshire (nå Dunbartonshire) i 1779 og var den fjerde sønn av den ellevte baron Elphinstone i Skottlands adelsstand.

Han fikk sin utdannelse ved Royal High School i Edinburgh. Etter å ha blitt utnevnt til tjenestemann i forvaltningen til Det britiske ostindiske kompani, der en av hans onkler var direktør, kom han til Calcutta (nå Kolkata) tidlig i 1796 der han hadde flere underordnede stillinger. I 1801 klarte han å unnslippe massakren i Benares (Varanasi) begått av tilhengere av den avsatte Wajid Ali Shah. Senere samme år ble han overført til den diplomatiske tjenesten der han fikk stillingen som assistent for den britiske resident ved hoffet til peshwa Baji Rao II.

Utsending[rediger | rediger kilde]

Ved peshwa-hoffet fikk han sin første mulighet til å utmerke seg ved å ta del i Arthur Wellesleys felttog mot marathaene i kraft av sin stilling som diplomat. Da en krig brøt ut etter mislykkede forhandlinger fungerte Elphinstone som aide-de-camp (en personlig assistent, sekretær eller adjutant for en person av høy rang, vanligvis en høytstående offiser eller et statsoverhode) for Wellesley. I slaget ved Assaye og gjennom hele felttoget utmerket han seg med sin tapperhet og kunnskap om taktikk, noe som gjorde at Wellesley fortalte ham at han burde ha vært soldat. Da krigen endte i 1804 ble Elphinstone utnevnt til britisk resident i Nagpur. Dette ga han mye fritid, som han tilbrakte med å lese og studere. Senere, i 1807, fullførte han en kort tørn i Gwalior.

I 1808 ble han utnevnt til den første britiske utsendingen til hoffet i Kabul, med det mål å sikre en vennlig allianse med afghanerne mot Napoleons planlagte fremrykning mot India. Imidlertid viste dette seg å være til lite nytte, ettersom Shoja Shah ble jaget fra tronen av sin bror før den kunne bekreftes. Det mest verdifulle, varige resultatet av ambassaden var Elphinstones verk Account of the Kingdom of Cabul and its Dependencies in Persia and India fra 1815.

Etter å ha tilbrakt omtrent ett år i Calcutta ble han i 1811 utnevnt til den viktige og vanskelige stillingen som britisk resident i Pune (tidligere kjent som Poona).

Guvernør[rediger | rediger kilde]

Han ble utnevnt til guvernør i Bombay i 1819. Hans viktigste prestasjon var sammenstillingen av «Elphinstone code». Han grunnla i praksis det statlige utdanningssystemet i India, i en tid da opinionen i Storbritannia var mot å utdanne «de innfødte». Elphinstone beholdt denne stillingen til 1827.

Han bygget den første bungalowen i Malabar Hill i løpet av sin periode som guvernør i Bombay mellom 1819 og 1827.[1]

Etter sin periode som guvernør gav Elphinstone tilbake mange landområder som britene hadde tatt tidligere til rajaen av Satara.

Elphinstone Road jernbanestasjon og Elphinstone Circle ble oppkalt etter hans nevø John Elphinstone, som også ble guvernør i Bombay på 1850-tallet.

Tilbake til England[rediger | rediger kilde]

Elphinstone reiste tilbake til England i 1829, og fortsatte å ha innflytelse i offentlige saker. Han avslo to ganger tilbudet om stillingen som generalguvernør av India, siden han prioriterte å fullføre sitt tobinds verk History of India (1841). Det tar for seg hinduismens og islams perioder. Han døde i Surrey i England 20. november 1859.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • J.S. Cotton: Mountstuart Elphinstone ("Rulers of India" series), (1892)
  • T.E. Colebrooke: Life of Mountstuart Elphinstone (1884)
  • G.W. Forrest: Official Writings of Mountstuart Elphinstone (1884)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Evan Nepean 
Guvernør i Bombay
Etterfølger:
 John Malcolm