Mordvinske språk
| Mordvinske språk | |||
|---|---|---|---|
| Region | sørøstlige Russland | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Uralsk Mordvinske språk Mordvinsk | ||
| Videre inndeling | |||
| Inndeling | Erzja Moksja | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | fiu | ||
| Glottolog | mord1256 | ||
Portal: Språk | |||
Mordvinske språk er ei undergruppe av den uralske språkfamilien.
Den består av de to språkene moksja og erzja, som blir snakket i og rundt Republikken Mordovia i den sørøstre delen av europeisk Russland.
Erzja og Moksja er dokumentert på mynter som ble produsert av den tyrkifiserte mongolske gyldne horde fra det 15. til det 18. århundre. Myntene kalles mordovka Type A, og skriften er avledet av kyrillisk.
Det eldste kjente dokument med materiale fra den østlige språkgruppen, er boken Noord en Oost Tartarye (Nordlige og østlige Tartaria) av Nicolaes Witsen som ble utgitt i 1692. Boken inneholder en ordbok på 325 ord (for det meste i Moksja) som er oversatt til nederlandsk.[1] På 1700-tallet ble flere ordlister og små tekster på Moksja og Erzja nedskrevet av russiske og utenlandske vitenskapsmenn (Philip Strahlenberg, E. Fischer, Pyotr Rychkov, Peter Pallas, Johann Gottlieb Georgi etc.). Både latinske og kyrilliske transkripsjoner ble brukt i deres skrifter.[2] En grafisk representasjon av «mordvinske» fonem ble utgitt på 1700-tallet.[2]
I den andre halvdelen av 1700-tallet kom de første tekstene i Moksja og Erzja; dette var hovedsakelig oversettelser av korte offisielle essay som ble foretatt av studenter og lærere i Kazan og Nizjnij Novgorod. Tekstene er skrevet med kyrillisk, og benytter ulike grafiske teknikker for å fremstille fonemer.[3] I 1804 ble det utgitt en katekisme oversatt fra kirkeslavisk til Erzja. Flere andre liturgiske bøker fulgte. I 1821-1827 ble det utgitt en oversettelse av det Nye Testamente til Erzja.[4]
Moksja fikk et kyrillisk alfabet i 1924 og et latinsk alfabet i 1932. Erzja fikk et kyrillisk alfabet i 1929 og et latinsk alfabet i 1932. Det latinske alfabetet for Moksja og Erzja ble aldri brukt, og siden 1920-tallet har det russiske alfabet blitt brukt. De andre østlige språkene har ikke hatt egne skriftspråk.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Феоктистов 2008, side 133-135
- ^ a b Феоктистов 2008, side 165-172
- ^ Феоктистов 2008, side 173-190
- ^ Феоктистов 2008, side 191-194
- ^ Saarinen 2019
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hamari, Arja, and Rigina Ajanki, 'Mordvin (Erzya and Moksha)', in Marianne Bakró-Nagy, Johanna Laakso, and Elena Skribnik (eds), The Oxford Guide to the Uralic Languages (Oxford, 2022; online edn, Oxford Academic, 23 June 2022), https://doi.org/10.1093/oso/9780198767664.003.0023.