Morane-Saulnier L

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Morane-Saulnier Type L som krigsbytte med tyske kjennetegn
Diagram over Morane-Saulnier L.

Morane-Saulnier L, også kalt Morane Saulnier Type L, var et fransk overvåkningsfly fra første verdenskrig.

MS Type L var et parasoll-fly. Betegnelsen parasoll kommer av at vingen holdes oppe av pianotråd eller vaiere fra en mast som sitter forkant av flykroppen. Flyet ble bygget både for en eller to personer. To-seters versjonen ble bygget av flere fabrikker på lisens. Efter at man forsynte flyet med et fast montert maskingevær ble flyet et av de første fremgangsrike kampfly under første verdenskrig. For ikke å skyte sin egen propell med maskingeværet ble propellbladene påført metallplater som ledet bort kulene. Den største operatøren av Type L ble naturligvis det franske flyvåpen, men også det engelske Royal Flying Corps og Royal Naval Air Service til å bruke et stort antall Type L.

Våpeninstallasjon[rediger | rediger kilde]

I desember 1914 eksperimenterte Roland Garros sammen med Raymond Saulnier med å montere et fast maskingevær mellom propellen og den fremre sittebrønnen. Saulnier hadde konstruert en mekanisk synkronisering, men ettersom han ikke fikk synkroniseringen til å fungere kom han på den enklere løsningen å kle propellen med stålplater. Garros' mekaniker forbedret konstruksjonen gjennom å montere metallreflektorer på propellbladene som ledet bort de kuler som traff propellen. Den 18. april 1915 ble Garros tvunget ned bak tyskernes linjer, han ble tatt til fange før han skulle sette fyr på flyet. Etter at tyskerne hadde undersøkt flyet fikk de rede på hvordan de franske pilotene kunne skyte gjennom propellfeltet. Den tekniske kunnskapen ble senere brukt i den tyske Fokker E.I, som var utrustet med et helt synkronisert maskingevær.

Flytypen i Sverige[rediger | rediger kilde]

Enoch Thulin kjøpte en Morane-Saulnier 3L i Frankrike i 1914. Sammen med vennen og medarbeideren Otto Ask som passasjer fløy Thulin den 23. april 1914 fra Paris og hjem til Landskrona. Den totale flytiden var 14 timer og 20 minutter, og etter seks mellomlandinger landet tilslutt Thulin og Ask i Landskrona den 29. april.

I samband med besøket i Frankrike hadde Thulin også passet på å tegne lisenskontrakt om bygging av Morane-Saulnier 3L. Når Thulin senere startet bygging av sin kopi av Morane-Saulnier 3L fikk den betegnelsen Thulin Typ B. Når første verdenskrig brøt ut solgte Thulin sin originalmaskin til det svenske flyvåpenet. Flyet ble ofte fløyet av Nils Kindberg. Under en feltmanøver i begynnelsen av september 1914 fløy Thulin Morane-flyet. Under disse øvelser havarerte flyet dog uten alvorlige skader. I forbindelse med reparasjon og overhaling fikk flyet i 1917 originalmotoren byttet med en 90 hk Thulin A-motor. Flyet var i aktiv tjeneste frem til 1918 da det tilslutt ble avskrevet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Angelucci, Enzo. The Rand McNally Encyclopedia of Military Aircraft, 1914-1980. San Diego, California: The Military Press, 1983. ISBN 0-517-41021-4.
  • Bruce, J.M. Morane Saulnier Type L - Windsock Datafile 16. Herts, UK: Albatros Publications, 1989. ISBN 0-948414-20-0.
  • Bruce, J.M. The Aeroplanes of the Royal Flying Corps (Military Wing). London: Putnam, 1982. ISBN 0-370-30084-X.
  • Green, William and Gordon Swanborough. The Complete Book of Fighters. New York: Smithmark, 1994. ISBN 0-8317-3939-8.
  • The Illustrated Encyclopedia of Aircraft. London: Aerospace Publishing, 1985.
  • Nicolle, David. The Ottoman Army 1914-1918: Disease and Death on the Battlefield. Oxford, UK: Osprey Publishing, 1994. ISBN 978-0-87480-923-7.
  • Taylor, Michael J. H. Jane's Encyclopedia of Aviation. London: Studio Editions, 1989.
  • Thetford, Owen. British Naval Aircraft since 1912. London: Putnam, Fourth edition, 1978. ISBN 0-370-30021-1.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]