Montagu Norman
| Montagu Norman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. sep. 1871[1][2] Kensington | ||
| Død | 4. feb. 1950[1][2] (78 år) Campden Hill | ||
| Beskjeftigelse | Bankier, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Eton College King's College | ||
| Ektefelle | Priscilla Reyntiens (1933–)[3][4] | ||
| Far | Frederick Henry Norman[3][5] | ||
| Mor | Lina Susan Penelope Collet[3][5] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Distinguished Service Order Storoffiser av Kroneordenen | ||
Montagu Collet Norman, 1. baron Norman (født 6. september 1871, død 4. februar 1950) var en fremtredende britisk bankmann, best kjent som sjef for Bank of England fra 1920 til 1944.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Montagu Norman var eldste sønn av Frederick Henry Norman og Lina Susan Penelope Collet, datter av Mark Wilks Collet, 1. baronett, som også var sjef for Bank of England. Hans bror Ronald Collet Norman og hans nevø Mark Norman ble også ledende bankierer.[trenger referanse] Grandnevøen David Norman er kjent som kunstmesen.
Han gikk på Eton og ble utdannet ved King's College i Cambridge. 13. oktober 1944 ble han utnevnt til 1. baron Norman. Baroniet opphørte å eksistere da han døde i 1950.
Norman ble med i 4th Bedfordshire and Hertfordshire militia i 1894 og tjenestegjorde i boerkrigen. Han ble tildelt Distinguished Service Order i 1901.[6]
Bankmann[rediger | rediger kilde]
Etter en tid i Europa begynte han i Martins Bank, der faren var en partner i 1892, Brown, Shipley & Co. hvor hans morfar var partner i 1894, og Brown Bros. & Co. i New York i 1895. Han ble partner i Brown Shipley i 1900 før han dro til Sør-Afrika. Han sluttet i disse bankene i 1915.
Bank of England[rediger | rediger kilde]
Norman ble sjef for Bank of England i 1920. Under Normans ledelse gjennomgikk Bank of England betydelige forandringer.[trenger referanse] Det var i stor utstrekning Normans innflytelse som gjorde at Storbritannia vedtok å gjeninnførte gullmyntfot i 1925.[trenger referanse] Han ble for dette utsatt for heftig kritikk, særskilt fra proteksjonistisk hold.[trenger referanse] I 1931 gikk Storbritannia bort fra gullstandarden.
Ved den tillit han nøt i finanskretser ble han stadig gjenvalgt til lederposten i Bank of England helt frem til 1944.[trenger referanse]
Norman var en nær personlig venn av den tyske riksbankpresidenten Hjalmar Schacht.[trenger referanse] Begge var medlemmer av Anglo-German Fellowship og Bank for International Settlements, som han var med på å grunnlegge.
Den 2. november 1933 ble Norman gift med Priscilla Reyntiens, som var byråd i London og barnebarn av 7. jarlen av Abingdon. Hans stesønn fra dette ekteskapet var Peregrine Worsthorne.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b The Peerage, oppført som Montagu Collet Norman, 1st and last Baron Norman, The Peerage person ID p12014.htm#i120136, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Montagu Norman, 1st Baron Norman, SNAC Ark-ID w6kw6150, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p12014.htm#i120136, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ The London Gazette: no. 27359. p. . 27. september 1901.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Liaquat Ahamed: Lords of Finance: The Bankers who broke the World, Penguin Group (USA) Inc., ISBN 9781594201820
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Montagu Norman hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Montagu Norman hos The Peerage