Mons Haukeland
| Mons Haukeland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. feb. 1892[1][2] Os | ||
| Død | 26. juli 1983[1][2] (91 år) | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, lærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Statens gymnastikkskole (–1919) Krigsskolen (–1917) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Dannebrogordenen Kommandør av St. Olavs Orden Deltagermedaljen | ||
| Militær grad | Generalmajor (1954) | ||
Mons Olai Haukeland (født 29. februar 1892 i Os i Hordaland, død 26. juli 1983) var en norsk offiser og motstandsmann. Under andre verdenskrig var han distriktsleder for Milorg i Bergen. Fra 1946 var han generalinspektør for Heimevernet. Han ble utnevnt til generalmajor i 1954.
Haukeland fullførte Krigsskolens øverste avdeling og ble utnevnt til premierløytnant i 1917. I 1919 tok han eksamen ved Statens gymnastikkskole. De neste tyve årene vekslet han mellom tjeneste som offiser og arbeide som gymnastikklærer. Under nøytralitetsvakten 1939–1940 var han innkalt som mitraljøsekompanisjef ved Fjordane infanteriregiment, og under den tyske invasjonen av Norge i 1940 ledet han kompaniet sitt i kamp i Valdres. Kompaniet overga seg 30. april.
Allerede sommeren 1940 organiserte han det som gjennom det kommende året var en av de tre største motstandsorganisasjonene i Bergen. Sammen med en av de andre gruppene, organisert av major Kjeld Bugge, dannet Haukelands gruppe grunnlaget for det som senere ble Milorg distrikt D20:2. Den tredje gruppen, Stein-organisasjonen, ble sprengt av Gestapo i 1941.[3][4] Han vekslet med Fredrik W. Rieber-Mohn, som hadde vært sammen med Haukeland i hans gruppe, om å være Milorgs distriktsleder i Bergen. Haukeland var nestkommandrende 1941 og leder 1942–1943, inntil han i 1943 ble arrestert.[5] Han ble første sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, senere til Neuengamme.
Etter krigen gjorde Haukeland karriere som yrkesmilitær. Han ble i 1946 sjef for IR 10 med obersts grad. Fra 1. august samme år inntil han gikk av med pensjon i 1958, var han generalinspektør for Heimevernet.[5] Haukeland er blitt omtalt som «Heimevernets far»[6] for sin betydning med å bygge et Heimevern tuftet på erfaringene fra Milorg og Kompani Linge.
Et relieff av Mons Olai Haukeland er reist på Sydneshaugen i Bergen. Relieffet er utført av Andreas Hauge og ble avduket i 1988.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Haukeland ble i 1959 kommandør av St. Olavs Orden. Han ble også hedret som kommandør av Dannebrogordenen, kommandør av den svenske Sverdordenen, med Deltakermedaljen med rosett, Heimevernets fortjenstmedalje, svenske Hemvärnets kungliga förtjänstmedalj, Hemvärnets Gustaf Petri-medalj, den sovjetrussiske medaljen for seier over Tyskland og Norges idrettsforbunds idrettsmerke.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Mons Olai Haukeland, Store norske leksikon-ID Mons_Olai_Haukeland[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Mons Olai Johannessen Haukeland, Norsk biografisk leksikon ID Mons_Olai_Haukeland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ragnar Ulstein: Englandsfarten II : Søkelys mot Bergen, Det norske Samlaget, Oslo, 1967
- ^ Hjemmefronten i bergensområdet, rapport fra Roar Sannem hos Statsarkivet i Bergen
- ^ a b c Hvem er hvem? 1973 hos Prosjekt Runeberg.
- ^ http://nbl.snl.no/Mons_Olai_Haukeland Norsk biografisk leksikon, artikkel ved Terje H. Holm