Mensen Ernst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Mons Monsen Øyri»)
Mensen Ernst
FødtMons Monsen Øyri
1795[1][2][3]Rediger på Wikidata
Fresvik
Død22. jan. 1843[4]Rediger på Wikidata
Aswan
Egypt
BeskjeftigelseLangdistanseløper, sjømann Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
SportFriidrett

Mensen Ernst, egentlig Mons Monsen Øyri (1795-1843) var en norsk sjømann, vandrer og regnet som en av tidenes største langdistanseløpere og Norges første profesjonelle idrettsutøver. Han førte også en omfattende reisevirksomhet, for det aller meste til fots, over store deler av Europa, i Nord-Afrika og Lilleasia. I dag ville han trolig blitt betegnet som ultramaratonløper.

Til sjøs[rediger | rediger kilde]

Denne delen av hans liv er dårlig dokumentert og beheftet med visse usikkerheter.

Løp og vandringer[rediger | rediger kilde]

Mensen Ernst foretok en rekke lange reiser hvor han opplevde steder og folkeliv. Disse reisene finansierte han ved å delta i løp og arrangere oppvisninger. Denne delen av hans liv er relativt veldokumentert, men det regnes ikke sannsynlig at tidsoppgivelsene for hans lengste løp er korrekte.

England[rediger | rediger kilde]

  • 1818: Det var da populært å inngå veddemål om pedestrians (= fotgjengere), som tilbakela store distanser til fots. Mensen Ernst begynte derfor som utøver i denne virksomheten for å tjene penger. Han ble i sitt sjømannsantrekk snart en kjent skikkelse.
  • 1819: På forsommeren løp han sitt første større løp som gikk fra London til Portsmouth. Distansen var 116 km, og han holdt en gjennomsnittsfart på 13 km/t. Dette var opptakten til en lang rekke oppsiktsvekkende prestasjoner, blant annet strekningen London-Liverpool, en distanse på over 240 km som han tilbakela på 32 timer, en gjennomsnittshastighet på 7,5 km/t.

Løpet økte hans ry og popularitet og muligheten for å tjene gode penger. Blant annet løp han mellom London og Dover med viktige depesjer.

Tyskland[rediger | rediger kilde]

Mensen Ernst forlot London i 1820 og reiste over Cuxhaven til Hamburg med skipsleilighet. Derfra gikk, jogget og løp han via Lübeck, Wismar, Rostock og Berlin, hvor han ble i tre dager før han fortsatte over Dresden, Weimar, Erfurt, Mühlhausen til godset Annenrode nær Dingelstädt hvor han ble invitert som gjest på ubestemt tid. Annenrode ble hans hjem i de fire neste årene, bare avbrutt av enkelte reiser.

Italia[rediger | rediger kilde]

Mensen Ernst reiste til Roma i 1824 hvor han deltok i en rekke løp og oppnådde stor popularitet, men lite penger. Fra Roma dro han til Napoli hvor det lyktes ham å opparbeide en del inntekter. Herfra dro han til Palermo med skip. Her gjennomførte han flere vellykkede løp. Derfra gikk ferden til Verona, hvor han deltok i veddeløp og oppvisninger med moderat utbytte.

Tyskland og Danmark[rediger | rediger kilde]

Han forlot Annenrode og deltok i innbringende løp i Herrenhausen. Derfra dro han til Lüneburg, Lübeck, Kiel, Rendsburg, Schleswig og Flensburg. Han hadde her gode inntekter etter flere løp og i Rendsburg vakte han oppsikt ved å kappløpe med en rytter.

Mensen Ernst reiste til Fyn i 1826, deltok i løp i Odense den 10. februar og fortsatte til København. Her løp han flere ganger i Fredriksbergalleen, noe som innbragte 1500 daler. Deretter ble han bedt av hoffmarskalken å vise sine ferdigheter for kongen på den åttekantede plassen foran slottet. Her løp han 13 runder på 21 minutter. Hver runde var på 900 skritt. For dette fikk han 100 daler av kongen. Deretter dro han tilbake til Annenrode.

Nye reiser[rediger | rediger kilde]

Der ble han en kort tid og reiste så til Amsterdam, Haag, Rotterdam, hvor han gjennomførte en rekke vellykkede løp som ga ham gode inntekter. Deretter dro han videre til Antwerpen og Brussel, London, Calais, Nantes, Boulogne, Port-Louis og Bordeaux. Et løp fra Bordeaux til Velin innbrakte ham 500 francs.

Spania og Portugal uten suksess[rediger | rediger kilde]

Deretter vandret Mensen Ernst over Pyreneene til Spania. Her klarte han ikke å få nok inntekter av sine løp til å leve av og måtte få sendt penger fra Tyskland. Hans løp i Madrid og Barcelona samlet store menneskemengder, men ga lite inntekter. Ferden gikk videre gjennom Valencia, Alicante, Cartagena til Gibraltar. Deretter satte han kursen mot Portugal. I Lisboa ble han nektet å løpe da myndighetene var redd for opptøyer pga. sosial uro. Via Coimbra, Porto og Bragança hastet han til León i Spania og til Bilbao. Her oppnådde han en liten pengesum så han så vidt klarte seg over Pyreneene tilbake til Frankrike igjen.

Paris[rediger | rediger kilde]

Den 29. september 1826 ga han en oppvisning for en stor menneskemengde på Marsmarken i Paris. Den innbrakte ham 1500 francs. Deretter bega han seg til Annenrode igjen og kom dit i slutten av oktober. I april vandret han og en reisekamerat fra Annenrode over Kassel, Marburg, Frankfurt am Main til Strassburg. Han deltok i godt besøkte løp og gikk videre til Paris hvor han oppholdt seg i tre måneder. I mai deltok han i et vellykket løp på de Elysiske marker utenfor Paris, som ga ham gode inntekter.

Deretter reiste han til Portsmouth og mønstret på krigsflåten som lå der (se ovenfor).

Gjennom Lilleasia til Annenrode[rediger | rediger kilde]

Den 1. desember 1827 vandret han fra Alexandria forbi Kairo, ruinene i Memfis og pyramidene, gjennom ørkener mot Palestina og nådde den 24. desember Jerusalem. I begynnelsen av januar vandret han videre til Damaskus og Konstantinopel. På denne turen fikk han vanskeligheter med å skaffe seg inntekter og måtte be om understøttelse hos pasjaen som ga ham et mindre beløp. I Konstantinopel holdt han flere godt besøkte oppvisninger. Den største fant sted i Pera. Etter noen uker vandret han videre til Adrianopel, Donau og Valakia.

Den 4. juni 1828 ankom han București. Her holdt han oppvisninger, hvilket han gjentok i Pressburg, Wien, Praha og Dresden på veien tilbake til Annenrode.

Til Paris og julirevolusjonen.[rediger | rediger kilde]

På Annenrode hvilte han ut før han i februar 1829 la ut på en ny reise og nye løp. Denne gangen gikk ferden med slede til Holland og Belgia. Derfra vandret han til England og Skottland hvor han hadde et stort løp i Edinburgh.

I mai 1830 vendte han tilbake til Frankrike og holdt løp, blant annet på Tivoli. Men den 27. juli, under forberedelsene til et nytt løp i Paris, kom Mensen Ernst midt opp i julirevolusjonen og var flere ganger i stor fare, men ble reddet av en som kjente ham igjen. Han flyktet ut av Paris til Versailles hvor han ble en kort stund før han dro videre via Melun til Troyes hvor han holdt en rekke innbringende løp.

De store løpene[rediger | rediger kilde]

Paris-Moskva[rediger | rediger kilde]

På nyåret 1832 var han tilbake i Paris. Siden julirevolusjonen hadde han hatt sin mest aktive periode som løper. Han var innom Tyskland, Danmark, Sveits, og Italia. Tilbake i Paris inngikk han en avtale om å løpe Paris-Moskva på femten dager. Han kom ikke langt før han ble stoppet av fulle bønder, som bandt ham og kastet ham opp på ei kjerre. Mensen foreslo å løpe om kapp med bøndenes raskeste hest, noe bøndene syntes virket spennende. Sogningen stakk av og nådde Chalons-sur-Marne fem timer bak skjema.

Videre gikk ruten til Frankfurt am Main, Fulda, Eisenach, Gotha, Erfurt, Weimar, Jena, Gera, Chemnitz, Freiberg, Pirna, Tinz, gjennom Schlesien, Bunzlau, grevskapet Glatz, forbi Troppau, landeveien til Kraków. Den 18. juni satte han over Vistula ved Sandomierz. Deretter gikk ferden gjennom Galizia. Om kvelden den 19. juni, åtte dager etter starten, passerte han den russiske grensen ved Chelm.

Han hadde da tilbakelagt omtrent halve distansen. Han løp videre gjennom Rokitno, Bobrujsk, forserte øde myrstrekninger, moer og skogstrekninger, ble satt over Dnepr ved byen Mogilov den 21. juni omkring kl 23. Derfra løp han til Smolensk, passerte sankthanskvelden områdene hvor flere slag hadde stått mellom franskmenn og russere i 1812 og hvor Napoleon hadde seiret. Neste dag gikk ferden over fjelltraktene ved V’az’ma og nådde den 24. juni Mozajsk nær Borodino – omtrent en dags løping fra Moskva.

Her ble han imidlertid arrestert, og sperret inne, men rømte ved å ta seg ut gjennom pipen. Han ble oppdaget og forfulgt, men løp fra sine forfølgere. Den 25. juni kl. 10 om formiddagen kunne han presentere seg som Mensen Ernst, løperen fra Paris. Dette skapte stor oppstandelse, da ingen ventet ham før dagen etter. Mensen Ernst ble behørig feiret og ble tildelt en større pengesum. Han tilbragte en uke i Moskva, fikk bo på et av de beste vertshusene i byen og benyttet tiden godt til å se seg om.

Følgende passeringstider er kjent:

Fra Paris til Moskva er det 2500 Kilometer, hvilket gir Ernst et gjennomsnitt på 178,5 kilometer pr dag.

Fra Moskva reiste han i diligence til St. Petersburg hvor han holdt oppvisning for en stor folkemengde og tsaren og tsarinaen. Etter noen dagers opphold satte han kursen mot Paris. Fra Riga gikk han til fots over Königsberg, Danzig, Greifswald, og Rügenwalde. Han ville gjerne benytte sjansen til å besøke Stockholm, men kom bare til Ystad hvor han måtte gjøre vendereis på grunn av koleraen som herjet.

Ferden gikk til fots fra Greifswald gjennom Pommern, Mecklenburg, Hannover, Braunschweig, Göttingen, Frankfurt am Main og Metz. Og var tilbake i Paris like etter 20. september.

1833. 26. januar i München utga en løper seg for å være Mensen Ernst for å slå mynt på hans berømmelse. Vedkommende ble avslørt, arrestert og sluppet fri. Mensen Ernst var nå på høyden av sin karriere.

Nytt storløp München-Nauplia i Hellas[rediger | rediger kilde]

Mensen Ernst tilbød kong Ludvig av Bayern å bringe depesjer fra ham til hans sønn kong Otto som hadde besteget den greske tronen i 1832 og som residerte i Nauplia.

Det var en distanse på 270 mil i luftlinje, men gjennom mer ukjente og mer uveisomme trakter enn ruten til Moskva. Etter store forsinkelser ankom omsider kureren fra Nauplia og Mensen Ernst kunne omsider starte sitt løp.

Den 6. juni 1833 ble han endelig sett vel av gårde av kongefamilien og hadde med forseglede brev til Kong Otto. Rundt 20 000 mennesker var samlet for å se den berømte løperen.
Veien gikk over Salzburg, Radstadt og klokken 2 om natten den 10. juni nådde han Laibach (Ljubljana) og klokken seks om morgenen den østerrikske havnebyen Fiume. Derfra gikk ruten langs kysten mot Adriaterhavet og inn i landet gjennom fjellene forbi Kospidza og Serma til Spalatro (Split). Deretter fulgte han kysten til Ragusa (Dubrovnik) og mot Albania. Om kvelden den 19. juni nådde han Castel Nuova (Castra Novo) ved den albanske grensen.Neste morgen satte han kursen mot bergtraktene Montenegro. Etter mye dramatikk nådde han Cattaro uskadd og med depesjene i god behold. Deretter videre til Budua og Castra i Dalmatia (Castel di Lastua). Derfra dro han etter et opphold på tre timer til Durazzo, Janina og Arta. Her tok han feil av grensen, la seg til å sove og ble arrestert 100 meter fra den greske grensen. Han ble sluppet fri av pasjaen av Janina etter tre dager og kunne fortsatte til Arta, Argo, Castro (Argos Amphilochia), forbi Missolonghi. Den 30. juni ankom han Korint og sluttspurtet de tre milene til Nauplia. Her fikk han audiens og 1000 gylden i gave.

Han hadde vært underveis i 24 dager, 42 minutter og 30 sekunder.

Tidsfortegnelsene for løpet Nymphenburg i München – Nauplia ser slik ut:

Distansen er 2700 km, som gir en snittfart på 135 km pr. døgn.

Returen til München skjedde med skip til Trieste. Derfra gikk han til fots gjennom Laibach og Salzburg og var fremme 1. november. Han var antatt omkommet og ble mottatt med stor jubel. 1834. Han reiste gjennom Sachsen, Bayern, Böhmen, Østerrike, Ungarn, Italia, Sveits og Tyrkia hvor han løp seg til gode inntekter.

Han besøkte Annenrode i 1835 og hvilte ut. Deretter reiste han til Weimar og Dresden, Bøhmen og Praha.

Hans største bragd: Konstantinopel – Calcutta tur-retur[rediger | rediger kilde]

1836. Mensen Ernst reiser til Adrianopel og Konstantinopel. Fra Konstantinopel løper han til Calcutta og tilbake igjen. Foranledningen er kontakt med engelskmenn med partsinteresser i Det britiske ostindiske kompani. De ønsket å sende viktige beskjeder til India. Han tilbød seg å bringe frem beskjedene på seks uker. Planen vakte atskillig skepsis, men Mensen Ernst var fast besluttet på å gjennomføre løpet. Etter avtalen skulle han løpe med beskjedene på maksimum to måneder. For det skulle han få utbetalt 150 engelske pund.

Han startet den 28. juli klokken 05 og ankom Calcutta den 27. august klokken ni om formiddagen.
Ruten er ikke kjent i detalj, men han drog gjennom Lilleasia, via det gamle Babylon, fulgte en sørlig kurs parallelt med Persiabukten og Omanbukten, og krysset det indiske kontinent til Calcutta.

1. september la han i vei mot Konstantinopel, men denne gang med en nordligere kurs fra Calcutta til Hindustan, Lahore og Bukhara, og krysset den persiske grensen flere mil nord for Termez, derfra videre mot sydsiden av Det kaspiske hav til Farahabad og Teheran, forbi Tabriz og nord for Urmiasjøen, langs den sydvestlige bredden av Vansjøen mot Ararat. Deretter dreide han mot vest mellom armenske Taurus og Erzurum og videre langs Svartehavet, og ankom Konstantinopel etter 28 dager. Løpet er beregnet til totalt 8300 km og det tok i alt 59 dager fratrukket tre oppholdsdager. Det tilsier dagsetapper på 150 km. Ugjendrivelig bevis på at han virkelig var i Calcutta mangler, men det regnes som sannsynlig at løpet ble gjennomført, særlig på bakgrunn av det løpet han skulle gjennomføre seks år senere.

Hans siste store løp – mot Nilens kilder[rediger | rediger kilde]

1838-1840: Mensen Ernst drømte om å løpe Afrika på langs, men utsatte planen etter at han opplevde krigshandlinger i Algerie. Han besøkte i denne perioden de fleste europeiske land.
1842. I februar ble Ernst ansatt som kurer hos fyrst von Pückler Muskau. Dette førte til at Mensen Ernst skulle reise til Afrika og søke opp den hvite Nilens kilder. Han la i vei fra Bad Muskau i Schlesien, passerte Konstantinopel og kom til Jerusalem etter en reise på tredve dager. Derfra gikk ferden til Kairo. Den 22. januar 1843 dør han av dysenteri i Aswan, Egypt, 47 år gammel. Han ble funnet død av turister og ble gravlagt på stedet.

Graven befinner seg trolig under vannmassene i Aswandammen.

I Riecks biografi uttaler Ernst selv om sine fysiske forutsetninger: "Jeg er fast overbevist om at efter min egen legemskonstitusjon (som jeg dog har til felles med alle andre mennesker) vilde mine bevegelsesredskaper, der dessuten er meget forte, have tapt betydeligt af sin spændskraft eller elastisitet, hvis jeg paa mine hurtigreiser havde sovet i seng". Han sov stort sett under åpen himmel, og mente at dette var best for legemet så vel som sjelen.

Bøker om Mensen Ernst[rediger | rediger kilde]

  • Allerede i 1838 kom det ut en tysk biografi om Mensen. Forfatteren var Gustav Rieck, og boken het «Des Steuermannes Mensen Ernst aus Bergen in Norwegen. Leben, See-, Land- und Schnell-Reisen in allen fünf Welttheilen». I 1841 kom annen utgave, og en dansk oversettelse utkom i Christiania 1844. Bildet i denne artikkelen kommer trolig fra denne biografien - antagelig det eneste eksisterende bildet som finnes av Ernst.

Det finns også en tysk roman om Ernst: Marc Buhl, «Rashida oder Der Lauf zu den Quellen des Nils» [Rashida eller Løpet til Nilens kilder]. Frankfurt 2005 og som pocketbok München 2006.

I 2017 blir Mensen Ernsts historie omtalt i boka «50 idrettsheltar frå Sogn og Fjordane» av NRK-journalist Rune Fossum Lillesvangstu.[5]

Mensen Ernst minneløp[rediger | rediger kilde]

Mensen Ernst minneløp ble arrangert for første gang i 1987, i Mensen Ernsts egen hjembygd Fresvik. Løpet var arrangert i forbindelse med avduking av bautasteinen til minne om Mensen Ernst, og Bredo Berntsens utgivelse av boka Løparkongen. Start og mål har hvert eneste år vært på Modig Stadion, der også minnesteinen står.

De første årene ble løpet arrangert som 1/4 maraton, til minne om Ernsts lange løp. I 2003 ble distansen endret, da det ble ytret et ønske om å løpe en distanse som var mer sammenlignbar med andre løp. Distansen på 1/4 maraton ble derfor omgjort til en kontrollmålt 10 km.

I 2012 endret man på nytt løypen. Løypen gikk nå fra Modig stadion og inn i Nærøyfjorden verdsarvområde. Et fantastisk naturskue møtte løperne idet de løp ca. 400 høydemeter opp gjennom dalen til vending ved Huldafossen, og ned igjen samme vei til Stadion. Løypas totale distanse var på ca. 15 km. Mensen Ernst minneløp benyttet seg av denne løypen i 6 år, fram til 2017.

2018 var foreløpig siste endring av løpet. Arrangøren ønsket at løpet skulle ha et større fokus på å hedre løperkongen sin, og tilpasse løpet på en måte som gjør at alle kan delta uavhengig av forutsetning og erfaring.

Fra og med 2018 kunne man derfor velge mellom fire ulike distanser, alle oppkalt etter Mensen Ernsts fire største løperprestasjoner.

Paris-Moskva 2500 km (reell distanse 1,5 km)

München-Nauplia 2700 km (3,5 km)

Istanbul-Calcutta 8300 km (6,5 km)

Mot Nilens kilder (12 km)

London-Portsmouth (400 m barneløp)

400 m rullestolløp.

Løypen er organisert i form av fire forskjellige rundløyper, som alle starter og avsluttes inne på Modig Stadion. Her kan man velge selv hvor mange runder man har lyst å løpe, men rundene må løpes i en bestemt rekkefølge. Å løpe første runde tilsvarer Paris-Moskva 1,5 km, mens to runder tilsvarer Munchen-Nauplia 3,5 km osv. Alle fire rundene tilsvarer Mot Nilens kilder på 12nkm.

2018 er hittil det det året med størst deltagelse, hvor totalt 139 deltagere krysset målstreken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ CERL Thesaurus, CERL-ID cnp00628578[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Faceted Application of Subject Terminology, FAST-ID 1668336, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ International Standard Name Identifier, ISNI 0000000045099738, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «50 idrettsheltar frå Sogn og Fjordane». selja.no. Besøkt 9. april 2024. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mensen_Ernst&oldid=24386179»