Monacos klippe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Utsyn mot Monaco-Ville og klippen
Klippens utseende i 1890

Monacos klippe (fransk Rocher de Monaco, engelsk Rock of Monaco) er en monolitt i Fyrstedømmet Monaco som har spilt en vesentlig rolle i landets historie.

Klippen består av kalkstein og stikker ut i Middelhavet som en halvøy. Den er syv hundre meter lang og seksti meter høy over havflaten.[1] Siden de eldste tider fungert som en naturlig festning og gitt beskyttelse til dens beboere. I dag er klippen den eldste av Monacos fire bydeler, Monaco-Ville, hvor gamlebyen ligger. Festningen på klippen er i dag fyrstepalass (fransk Le Palais Princier).

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Klippen har siden forhistorisk tid var et ettertraktet sted. Mennesker har bodd i området i minst 30 000 år, noe hulemalerier i området bevitner. Den høye klippen har antagelig fungert som vern og en naturlig festning for mennesker i områder siden de eldste tider.

Monacos klippe trakk til seg oppmerksomheten fra grekere som hadde dannet en koloni i Massalia (dagens Marseille) rundt 600-tallet f.Kr. Grekerne kalte den iøynefallende klippen for Monoïkos (gammelgresk Μόνοικος), muligens navngitt etter en ligurisk stamme som oppholdt seg området og som måtte bekjempes for kontroll over klippen.

Opprinnelsen til fyrstedømmet Monaco[rediger | rediger kilde]

Setet for fyrsten av Monaco, i dag Fyrstepalasset i Monaco, ble etablert på klippen som en festning i 1191 da havnen ble tatt av Republikken Genova. I 1215 begynte arbeidet på en ny festning, bestående av fire tårn forbundet av en festningsvoll beskyttet av en ytre mur. Denne formen danner kjernen i dagens palass.

Den 8. januar 1297 tok guelferen Francesco Grimaldi fra Grimaldi-familien i Genova seg inn i festningen om kvelden forkledd som en fransikanermunk. Mens beboerne var i kirken tok han vaktene ved overraskelse, åpnet portene og slapp soldatene sine inn.[2] På denne listige måten erobret Francesco Grimaldi festningen og selv om han mistet kontrollen fire år senere, og siden døde barnløs, overtok senere hans fetter Rainier Grimaldi festningen. Således kom Francescos familie til å herske over Monaco fram til denne dag, først som føydale herrer og fra 1600-tallet som selvstendige fyrster.

Hendelsen i 1297 er minnet i Monacos riksvåpen hvor skjoldet blir støttet opp av to munker bevæpnet med sverd.

I bildet fra 1890 kommer blandingen mellom klassiske fasader og middelalderske festningsverker klart fram, men den moderne utviklingen av Monte Carlo og blomstrende vekst av flora gjør dette mindre lett å se i dag.

Referanser[rediger | rediger kilde]