Monaøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 75°42′N 88°29′Ø

Monaøyenes plassering i Karahavet
Oversikt over øygruppen

Monaøyene (russisk Острова Мона eller Островов Мона) er en gruppe av noen spredte, ubebodde øyer dekket av tundravegetasjon, i Karahavet 30 km nord for vestkysten av Tajmyrhalvøya i Russland. Havet omkring Monaøyene er dekket av pakkis det meste av året.

Den største av øyene er Ringnesøya (Остров Рингнес) i den vestlige delen av øygruppen. Den er oppkalt etter det norsk bryggeriet som finansierte Otto Sverdrups arktisekspedisjoner.

Kravkovøya (Остров Кравкова) er nest størst, omkring 3 km² i størrelse.

Den mindre Gerkulesøya (Остров Геркулес), midt i øygruppen, er oppkalt etter den forsvundne oppdageren Vladimir Rusanovs skip.

Andre øyer er Granitnyy (Остров Гранитный) og Krainiy (Остров Крайний).

Monaøyene ble opprinnelig navngitt av Fridtjof Nansen som Mohnøyene etter den norske meteorologen Henrik Mohn. Mohn bearbeidet og publiserte de meteorologiske observasjonene til flere av polarekspedisjonene, inkludert ferden med «Fram» 1893-1896.

«Mona» er en russisk genitivform som betyr «Mon sine øyer». Denne skrivemåten har festet seg, spesielt etter at tyskerne brukte «Mona Inseln», etter den russiske versjonen av navnet, under kampanjen i andre verdenskrig. Siden da har navnet «Monaøyene» holdt seg, og er skrevet inn i mange moderne kart og atlas. Skrivemåten «Mohnøyene» er forsvunnet.

Øygruppen er administrativt underlagt Krasnoyarsk kraj av Den russiske føderasjon. Siden mai 1993 inngår øyene også i Det store arktiske statlige naturreservatet, Russlands største naturreservat.


Historie[rediger | rediger kilde]

Minneplakett over Vladimir Rusanovs ekspedisjon som forsvant i Karahavet. Plaketten er oppstilt på Gerkulesøya, oppkalt etter Rusanovs skip.

Det er sannsynlig at Vladimir Rusanov og hans mannskap forsvant i nærheten av Monaøyene. Det ble funnet vrakrester i 1934 på Gerkulesøya, en planke med innskriften "Gerkules 1913", ødelagte gamle sleder og rester av en ammunisjonseske.[1] Andre rester ble funnet på Popova Chukchina, en øy i nærheten blant Kolosovykhøyene, under en ekspedisjon i 1937.

Under andre verdenskrig var det stor aktivitet omkring disse øyene. Den tyske marinens tunge krysser Admiral Scheer, destroyerne Friedrich Eckoldt, Erich Steinbrinck and Richard Beitzen, gikk inn i Karahavet sammen med undervannsbåtene U 601 og U 251 i august 1942, for å ødelegge så mange sovjetiske krigsskip som mulig. Tyskerne visste at mange sovjetiske skip hadde søkt tilflukt i Karahavet under beskyttelse av pakkisen der. Den store sjømilitære operasjonen gikk under navnet Unternehmen Wunderland.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]