Mogens Amdi Petersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mogens Amdi Petersen
Født9. jan. 1939Rediger på Wikidata (85 år)
Tønder
NasjonalitetDanmark

Mogens Amdi Petersen (født 9. januar 1939 i Tønder i Danmark) er initiativtaker til og reell leder av det opprinnelige danske Tvind-konsernet. I mars 2021 ble han besluttet fengslet for en måned i Los Angeles.[1]

Han rangerer blant de ti rikeste kultledere i verden.[2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Petersen ble student på språklinjen fra Odense katedralskole i 1957. Deretter begynte han å studere til lærer på Haderslev seminarium. Fra starten gjorde han seg bemerket med å kritisere lærere han fant utilstrekkelige, og gjøre narr av medstudenter som ikke turde si sin mening. Han fikk jobb på Krogsgårdsskolen i Næsby nord for Odense, men ble i 1965 nektet fast stilling fordi han hadde langt hår, skjegg og gikk med islender.[3] Noen måneder senere kunne en frisør i Fredericia stille ut Petersens avklippede hårprakt i vinduet, men fast stilling ble det ikke likevel.[4]

I stedet var han opptatt med ett av Danmarks første kollektiv, huset på Hunderupvej 78.[5] Kjente og ukjente kulturpersonligheter kom og gikk i huset, for eksempel Lulu Ziegler og Per Arnoldi. En gang var kulturminister Hans Sølvhøj ventet, men måtte melde avbud. I 1967 gikk kollektivet i oppløsning, men det var her Petersen oppdaget at han kunne få makt over andre.[6]

Tvinds hovedkvarter i Ulfborg.

Tvind[rediger | rediger kilde]

Sammen med likesinnede fra kollektivet reiste han i stedet jorden rundt i en gammel buss i 1967-68. Turen ble forbilde for Tvind-skolene, etablert av ham selv med seg selv som leder. I 1970 startet han Den Rejsende Højskole i Ulfborg i Vestjylland, fulgt av en rekke andre skoler i Danmark som hadde som uttalt formål å reise med buss til og støtte opp om den tredje verden i form av tøyinnsamlinger mv. gjennom organisasjonen U-landshjelp fra Folk til Folk (UFF) (startet i 1977). Petersen tok også initiativet til å bygge den gang verdens største vindmølle på Tvind i 1975, Tvindkraft. Det særlige systemet hans, der lærerne ikke får lønn, men gir pengene sine til en felleskasse disponert av ham, ga ham mulighet til å kjøpe skolebygg i Danmark og plantasjer, fabrikker og boliger i utlandet. På 70-tallet fikk Tvind positive omtale i mediene, men da det kom ut hvordan de ansatte ble utnyttet, at det var ulykker med gamle busser og utnyttelse av offentlige midler, snudde stemningen, og i 1978 fikk lærergruppen forbud mot å kjøpe aviser. «Vi vil ikke generes av de undermålerne», sa Petersen.[3]

Samme år ble det klart at Tvind-bevegelsen hadde forløftet seg på de store oppgavene. Amdi var da leder for Tvinds lærerskole Det Nødvendige Seminarium, lansert med programerklæringen at skolens «historiske oppgave» var «forberedelsen og gjennomføringen av den samfunnsomveltning som vil styrte de få fra matfatet og innsette vi mange der vi rettelig hører hjemme».[4]

Under jorden[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1979 trakk Petersen seg tilbake, men regnes fremdeles som organisasjonens egentlige leder. I 1980- og 1990-årene ble det klart at Tvind hadde forandret seg til et finansimperium som på det meste var til stede i 76 land over hele verden med tøy, butikker, produksjonsvirksomheter, osv. som ikke hadde noe med u-landshjelp å gjøre. Petersen ønsket å bygge ut sitt hovedkvarter i Zimbabwe så det var synlig fra et romskip. Han var omgangsvenn med Zimbabwes president Robert Mugabe, og Petersen håpet at Tvinds lokaler på Wall Street skulle bli utgangspunkt for å få bevilget midler også fra FN. Alt gikk hans vei. I 1986 endret Folketinget dansk lov, så støtte bare gis til humanitære formål, forskning og til beskyttelse av naturmiljøet. Amdi Petersen dannet da et nytt fond, som fikk navnet Fondet til støtte for humanitære formål, forskning og til beskyttelse av naturmiljøet, helt slik lovteksten dikterte.[3]

Petersen selv ble ikke sett utenfor en smal krets av Tvinds toppfolk før han den 17. februar 2002 ble arrestert under en mellomlanding på flyplassen i Los Angeles, siktet for underslag og skattesvik av 75 millioner danske kroner. 14. september samme år ble han utlevert til Danmark etter en langvarig rettsprosess, hvor Petersen i likhet med O.J. Simpson hadde Robert Shapiro som forsvarer.[7] I oktober 2001 hadde Jyllandsposten avslørt at Amdi og hans samboer Kirsten Larsen i 10 år hadde bodd på adressen 1 Fisher Island Drive 5302, på den privateide Fisher Island utenfor Miami, i en luksusleilighet på 810 kvadratmeter til 50 millioner kroner.[8] Paret gikk under jorden sammen i 1979, men han håndplukket andre kvinner fra Tvind-bevegelsen for å ha sex med dem.[9]

I 2003 begynte saken mot Petersen og syv andre Tvind-ledere. I 2006 ble alle frikjent av byretten i Ringkøbing, unntatt Tvind-lederen Sten Byrner som ble dømt for to underslag.[10] Anklagemyndigheten anket dommen til landsretten, men Petersen hadde allerede reist fra Danmark. Våren 2012, da han hadde levd i skjul i seks år, besluttet Vestre Landsret at anken mot ham må anses forkynt for ham, ettersom den stod i Statstidende sommeren 2011. Dermed ble saken mot Tvind-lederskapet gjenopptatt, og i 2013 avgjorde Vestre Landsret at Mogens Amdi Petersen og fire andre Tvind-ledere skulle varetektsfengsles in absentia og få passene inndradd.[11] Han kom seg likevel unna, og Mexico var i årevis et trygt tilholdssted for ham.[12]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pia Elers: På rejse med Amdi - Tvind i 50 år [13]
  • Frede Farmand: Mesteren fra Tvind - Historien om Lærergruppens revolution. Utgitt på eget forlag, Danmark 2003.[14]
  • Mette Brandt: Flere visne blomster - en kritisk antologi om Tvind. Husets Forlag Danmark 1980
  • Jes Fabricius Møller: På Sejrens Vej - historiens om Skolesamvirket Tvind og dets skaber Mogens Amdi Petersen. DIKE Danmark 1999[15]
  • Frank Bornakke: Lyset fra Fyrø. Skellerup, Danmark 1993[16]
  • Hans la Cour: Den Rejsende - en personlig beretning fra 18 år i Tvind. Aschehoug Dansk Forlag A/S, Danmark 2002[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata