Moeritherium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Moeritherium
Rekonstruksjon av Moeritherium lyonsi
Nomenklatur
Moeritherium
Andrews, 1901
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenSnabeldyr
FamilieMoeritheriidae †
Paleontologi
Periode:
38.0–33.9 Ma
Økologi
Antall arter: 5 kjente
Habitat: Brakkvanns- og sumplandskaper
Utbredelse: Nord-Afrika
Inndelt i

Moeritherium er en utdødd slekt av primitive og relativt små snabeldyr, og derved fjerne slektninger av dagens elefanter. Det var flere arter som levde i Nord-Afrika i eocen. Fossilene er funnet i geologiske formasjoner som representerer en innsjø som lå der Faiyum ligger i dag; innsjøen kalles Moeris-sjøen, som gruppens vitenskapelige navn henviser til.[1] I eldre verker skrives navnet Mœritherium med en oe-ligatur.

Bygning og levevis[rediger | rediger kilde]

Skjelettet hos Naturhistorisk museum i Tokyo i Japan

Moeritherium-artene var gris- eller flodhest-lignende dyr. Hodet var langt og lavt, og liknet muligens på hodet til en tapir[2]. Beina var korte slik de ofte er hos pattedyr som lever store deler av livet i vann, og kroppen minnet både i størrelse og bygning mest om en dvergflodhest. Den minste arten var M. lyonsi, som ikke var mer enn 70 centimeter (2,3 ft) over skuldrene og med en estimert vekt på litt over 200 kilo.[3] Formen på tennene tyder på at de spiste bløt vannvegetasjon.

Formen på skallen tyder på at Moeritherium ikke hadde en lang snabel, men kan ha hatt en bred og fleksibel overleppe som en tapir. Den andre fortannen på hver side i overmunnen dannet små støttenner, selv om disse så mer ut som tennene til en flodhest enn støttennene til en moderne elefant.[4][5]

Oppdagelse og arter[rediger | rediger kilde]

Rekonstruksjon fra 1920.
Moeritherium andrewsi (hodeskalle).

De fleste artene i slekten ble beskrevet rundt begynnelsen av 1900-tallet av den amerikanske paleontologen Charles William Andrews, basert på materiale fra en større amerikansk ekspedisjon til Al Fayyum i Egypt.[6]

Andrews beskrevet Moeritherium lyonsi i 1901, basert på fra fossiler fra Qasr el Sagha-formasjonen. Arten Moeritherium gracile ble beskrevet fra fossile rester fra en mindre prøve som ble funnet i det samme området i 1902, i en geologisk formasjon som representerer en brakkvannslagune der Moeris-sjøen rant ut i Tethyshavet.[7] I 1904 ble det første M. trigodon-fossilet oppdaget av Charles Andrews i forekomster ved en oase i Al Fayyum.[8] Det er også funnet i andre områder rundt Nord-og Vest-Afrika.[9]

Andrews' arbeider har siden blitt revidert av andre. I 1911 delte Maks Schlosser fra München Moeritherium lyonsi inn i to arter: M. lyonsi, en stor form fra Qasr-el-Sagha-formasjonen; og en ny stor art M. andrewsi fra en brakkvannsavsetning.[10] I 2006 ble en ny art, M. chehbeurameuri, beskrevet på grunnlag av fossiler som har blitt funnet i de tidlige sen-eocen lokalitetene i Bir el-Ater i Algerie.[11]

Slektskap[rediger | rediger kilde]

Hodeskallen av Moeritherium lyonsi, sett forfra, hos Royal British Columbia Museum.

Moeritherium er ikke en direkte forfader til moderne elefanter, men representerer en tidlig sidegren på elefantenes stamtre som har fått sin egen familie Moeriotheriidae. Ingen av de andre slektene med snabeldyr regnes for etterkommere av Moeriotherium. Det var flere andre grupper av andre primitive snabeldyr i eocen, og noen, som Phiomia og Palaeomastodon, liknet mer på moderne elefanter. Moeritherium var en gren av ordenen som utviklet seg på en helt annen måte, med en tapir-liknende kropp og korte ben.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Heinz, N. (2009). «Snabeldyrene - vandrere gjennom 40 millioner år». Kunnskapsunivers. [[Naturhistorisk museum (Oslo)|]]. Besøkt 12. februar 2024. 
  2. ^ Koehl, D. 2006 The genus Moeritherium, ancestor of elephants. Arkivert 8. desember 2006 hos Wayback Machine.
  3. ^ Larramendi, A. (2016). «Shoulder height, body mass and shape of proboscideans» (PDF). Acta Palaeontologica Polonica. 61. doi:10.4202/app.00136.2014. 
  4. ^ Palmer, D. (red.). The Marshall Illustrated Encyclopedia of Dinosaurs and Prehistoric Animals. London: Marshall Editions. s. 238. ISBN 1-84028-152-9. 
  5. ^ Savage, RJG, & Long, MR. Mammal Evolution: an illustrated guide. New York: Facts on File. s. 147. ISBN 0-8160-1194-X. 
  6. ^ Matsumoto, H. 1922. A Contribution to the Knowledge of Mœritherium. Bulletin of the American Museum of Natural History, bild 48, artikkel no 4, side 97-140.
  7. ^ Matsumoto, H. (1923): Revision of Palæomastodon and Mœritherium. Palæomastodon intermedius, and Phiomia osborni, new species. American Museum Novitates. No 51
  8. ^ ABC Online. 2002.
  9. ^ Beer, S.R. (1997). «The Proboscidea, Elephants, mammoths, mastodons». University of California, Berkeley. Besøkt 9. mars 2017. 
  10. ^ Schlosser Max (1911) "Beiträge zur Kenntnis der oligozänen Landsäugetiere aus dem Fayum, Ägypten."
  11. ^ Delmer, C., Mahboubi, M., Tabuce, R. & Tassy, s. 2006.
  12. ^ Stockdale, M.; Musgrove, L. Ancient Proboscideans Arkivert 16. mars 2017 hos Wayback Machine. University of Bristol 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]