Misologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Misologi (fra gresk: miso («hat») og logia («lære» eller «viten»)) er en frykt for eller mistro til fornuft eller logikk. Den kan ytre seg som et hat mot diskusjon, debatt eller endog tale. Misologi blir av og til definert som anti-intellektualisme.

I Platons «Faidon» sammenligner Sokrates misologi med misantropi. Akkurat som noen kan elske og stole på alle mennesker, men som etter å ha blitt bedratt av ett enkelt menneske kan ende opp med å mistro hele menneskeheten, kan noen som stoler på fornuften eller logikken utvikle en mistro til den når man blir klar over at den kan brukes til å støtte ethvert standpunkt. I teksten kommer Sokrates med en advarsel til Faidon om farene ved misologien. Ifølge Platon kan man beskytte seg mot den ved å velge sine argumenter med omhu og først etter å ha studert en problemstilling nøye, slik at man ikke blir motbevist eller tatt i usannheter senere.

Den norske kunstneren Matias Faldbakken har vist en interesse for både misologi og misantropi i sin kunst. I oktober 2008 rev han en mengde bøker ut av hyllene i Deichmanske bibliotek i Oslo, hvor de ble liggende i hauger i forbindelse med et kunstprosjekt. Faldbakken uttalte om prosjektet at «bakgrunnen for kunstverket var min interesse for begrepet misologi [...]. Jeg kom over en sammenlikning mellom begrepene misantropi og misologi, noe jeg synes var interessant i forhold til mitt eget arbeid, som består av både (misantropisk) tekstproduksjon, samt billedproduksjon som ofte handler om fortrengning av språk og rasjonalitet.»[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]