Miodrag Pavlović

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Miodrag Pavlović
Født28. nov. 1928Rediger på Wikidata
Novi Sad i Kongeriket av serbere, kroater og slovenere
Død17. aug. 2014[1][2]Rediger på Wikidata (85 år)
Tuttlingen i Tyskland
BeskjeftigelsePoet, forfatter og kritiker
Utdannet vedUniversity of Belgrade School of Medicine
NasjonalitetJugoslavisk / serbisk
Medlem avSerbias vitenskaps- og kunstakademi
Utmerkelser
6 oppføringer
Dis-prisen (1996)[3]
Žička chrysovulja (1994)
Zmaj-prisen (1969)
Vilencia internasjonale litteraturpris
Preis der Stadt Münster für Europäische Poesie (2003)
Golden Wreath (1970)

Miodrag Pavlović (serbisk kyrillisk: Миодраг Павловић; født 28. november 1928 i Novi Sad i Kongeriket av serbere, kroater og slovenere, død 17. august 2014 i Tuttlingen i Tyskland[4]) var en serbisk poet, forfatter og kritiker.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Miodrag Pavlović ble uteksaminert fra Universitetet i Beograd med en grad i medisin i 1954. Han studerte fremmedspråk og skrev sin første diktsamling, 87 dikt, som ble utgitt i 1952. Dette året tillot de jugoslaviske myndigheter, som svar på en offentlig tale av den kroatiske forfatteren Miroslav Krleža, mer ytringsfrihet i politikk og kunst.

I 1960 ble Pavlović utnevnt til dramadirektør ved Narodno Pozorište u Beogradu (Nasjonalteateret i Beograd). Han arbeidet også 20 år som redaktør for det ledende forlagshuset Prosveta.

Et tema som opptok Pavlović og mange andre intellektuelle i det tidligere Jugoslavia, Romania, Bulgaria, Makedonia, Hellas og Albania, var kontinuiteten mellom de gamle folkene på Balkan og dagens etterkommere. I Pavlovićs arbeid, så vel som i det av den makedonske poeten Bogomil Gyuzel eller den albanske forfatteren Ismail Kadare, er det hyppige referanser til antikkens og middelalderens fortid. Blant hans historiske dikt, er de viktigste Odisej na Kirkinom ostrvu (Odyssevs på Circes øy), Eleuzijske seni (Elysian skygger), Vasilije II Bugaroubica (Vasilij II Bugaroctone) og Kosovo.

Disse diktene er ofte allegorisk i formen, med faktiske henvisninger til vår egen tid, med sine historier om manipulasjon, svik og spesielt frykt. Skrevet direkte i nåtiden er slike dikt som Prisoner (ikke navngitt i den serbiske original), Rekviem, Strah (frykt), Pod zemlyom (under jorden) og Kavge (feiden).

Hans arbeid er oversatt til mange språk. Han bodde vekselsvis i Tuttlingen i Tyskland og i Beograd.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Miodrag Pavlović ble to ganger nominert til Nobelprisen i litteratur, og mottok en rekke litterære priser og æresbevisninger i Jugoslavia og utenlands. I 2012 mottok han den tyske litteraturprisen Petrarca-Preis. I 1985 ble han valgt inn som medlem av Serbias vitenskaps- og kunstakademis avdeling for språk og litteratur.

Pavlović mottok blant annet utmerkelser og priser som inkluderer:

  • Europeisk poesipris, Münster by
  • Europeisk poesipris, Vršac by
  • Æreslegionen
  • Struški večeri na poezijata-prisen
  • St. Sava-ordenen
  • Ramonda Serbica
  • Kronen til despoten Stefan Lazarević
  • Tador Manojlovic-prisen
  • Desanka Maksimović-prisen
  • Dis' pris
  • Odzivi Filipu Višnjiću-prisen
  • Stefan Prvovenčani-prisen
  • Vuks pris
  • Žička hrisovuljas poesipris
  • Branko Miljkovic-prisen
  • Zmajs pris
  • Izviiskra Njegoševa-prisen, for livsverk
  • Petrarca-Preis

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

På serbisk[rediger | rediger kilde]

Poesi
  • 87 pesama, Novo pokolenje, Beograd, 1952.
  • Stub sećanja, Novo pokolenje, Beograd, 1953.
  • Oktave, Nolit, Beograd, 1957.
  • Mleko iskoni, Prosveta, Beograd, 1963.
  • 87 pesama (izbor poezije), Nolit, Beograd, 1963.
  • Velika Skitija, Svjetlost, Sarajevo, 1969.
  • Nova Skitija, izd. časopisa "Književnost", Beograd, 1970.
  • Hododarje, Nolit, Beograd, 1971.
  • Svetli i tamni praznici, Matica srpska, Novi Sad, 1971.
  • Velika Skitija i druge pesme (izabrane i nove pesme), SKZ, Beograd, 1972.
  • Zavetine, Rad, Beograd, 1976.
  • Karike, Svetlost, Kragujevac, 1977.
  • Pevanja na Viru, Slovo ljubve, Beograd, 1977.
  • Bekstva po Srbiji, Slovo ljubve, Beograd, 1979.
  • 87 pesama, Dečje novine, Gornji Milanovac, 1979 (treće izdanje).
  • Izabrane pesme, Rad, Beograd, 1979.
  • Vidovnica, Narodna knjiga, Beograd, 1979.
  • Poezija I i Poezija II, u okviru Izabranih dela Miodraga Pavlovića, "Vuk Karadžić", Beograd, 1981.
  • Divno čudo, Nolit, Beograd, 1982.
  • Zlatna zavada, Gradina, Niš, 1982.
  • Sledstvo, SKZ, Beograd, 1985.
  • Poezija, Prosveta, Beograd, 1986.
  • Svetogorski dani i noći, Jedinstvo, Priština, 1987.
  • Odbrana našeg grada, Smederevska pesnička jesen, Naš glas, Smederevo, 1989.
  • Ulazak u Kremonu, Nolit, Beograd, 1989.
  • Knjiga staroslovna, SKZ, Beograd, 1989; 1991 (drugo izdanje).
  • Bezazlenstva, Milić Rakić, Valjevo, 1989.
  • On, Bratstvo-jedinstvo, Novi Sad, 1989.
  • Divno čudo, NIRO "Književne novine", Beograd, 1989 (drugo izdanje).
  • Kosmologia profanata, Grafos, Beograd, 1990.
  • Esej o čoveku, KOV, Vršac, 1992.
  • Pesme o detinjstvu i ratovima, SKZ, Beograd, 1992.
  • Knjiga horizonta, Prosveta, Beograd, 1993.
  • Nebo u pećini, Krajinski književni krug, Negotin, 1993.
  • Međustepenik, KOV, Vršac, 1994.
  • Ulazak u Kremonu, GNB "Žarko Zrenjanin" i Zenit", Zrenjanin, 1995 (drugo izdanje).
  • Bekstva po Srbiji i Sledstva, "Valjevska štamparija", Valjevo, 1995.
  • Nebo u pećini, Disovo proleće, Čačak, 1996 (drugo izdanje).
  • Izabrane i nove pesme, Prosveta, Beograd, 1996.
  • Novo ime kletve, SKC, Beograd, 1996.
  • Posvećenje pesme (izbor iz poezije), Prosveta, Niš, 1996.
  • Izabrane pesme, Zavod za udžbenike i nastavna sredstva, Beograd, 1996.
  • Velika Skitija i druge pesme (izabrane i nove pesme), SKZ, Beograd, 1996 (drugo izdanje).
  • Srbija do kraja veka (izabrane pesme), Zadužbina Desanke Maksimović, Narodna biblioteka Srbije i SKZ, Beograd, 1996.
Prosa
  • Most bez obala, Matica srpska, Novi Sad, 1956., 1982.
  • Bitni ljudi, Prosveta, Beograd, 1995.
Essayer
  • Rokovi poezije, SKZ, Beograd, 1958.
  • Osam pesnika, Prosveta, Beograd, 1964.
  • Dnevnik pene, Slovo ljubve, Beograd, 1972.
  • Poezija i kultura, Nolit, Beograd, 1974.
  • Poetika modernog, Grafos, Beograd, 1978. (nagrada "Đorđe Jovanović")
  • Ništitelji i svadbari, BIGZ, Beograd, 1979.
  • Nove slikarske godine Miće Popovića, "Merkur", Apatin, 1979.
  • Eseji o srpskim pesnicima i Poetika modernog", Beograd, 1981.
  • Prirodni oblik i lik, Nolit, Beograd, 1984.
  • Slikarstvo Mladena Srbinovića, SANU, Beograd, 1985.
  • Obredno i govorno delo, Prosveta, Beograd, 1986.
  • Poetika žrtvenog obreda, Nolit, Beograd, 1987. (Nolitova nagrada)
  • Govor o ničem, Gradina, Niš, 1987.
  • Hram i preobraženje, Sfairos, Beograd, 1989.
  • Čitanje zamišljenog, Bratstvo-jedinstvo, Novi Sad, 1990.
  • Eseji o srpskim pesnicima, SKZ, Beograd, 1992.
  • Ogledi o narodnoj i staroj srpskoj poeziji, SKZ, Beograd, 1993.
  • Poetika žrtvenog obreda, SKC, Beograd, 1996 (drugo izdanje)
Dramaer
  • Igre bezimenih, Prosveta, Beograd, 1963.
  • Koraci u podzemlju, Matica srpska, Novi Sad, 1991.
Reiseskildringer
  • Kina - oko na putu, izd. časopisa "Gradina", Niš, 1982, SKC, Beograd, 1995
  • Putevi do hrama, Prosveta, Niš, 1991.
  • Otvaraju se hilandarske dveri, Prosveta, Beograd, 1997.
Antologier
  • Antologija moderne engleske poezije (sa Sv. Brkićem), Nolit, Beograd, 1957. i 1975.
  • Antologija srpskog pesništva od XIII do XX veka, SKZ, Beograd, 1964.
  • Pesništvo evropskog romantizma, Prosveta, Beograd, 1969., 1979.
  • Antologija lirske narodne poezije, Vuk Karadžić, Beograd, 1982.; "Književne novine", Beograd, 1989.
  • Boj na Kosovu, Narodne pesme, Prosveta, Niš, 1989.

På andre språk[rediger | rediger kilde]

Poesibøker
  • Sobowtóry, PIW, Warszava, 1964.
  • Gedichte, Suhrkamp, Frankfurt am Main, 1968.
  • La voix sous la pierre, Gallimard, Paris, 1970.
  • Karanici, Misla, Skopje, 1971.
  • Versuri, Editura Univers, Bucureşti, 1972.
  • Po~iatok básne, Slovensky spisovatel, Bratislava, 1973
  • The Conqueror in Constantinople, New Rivers Press, New York, 1976.
  • Svetli in temni prazniki, Dr`avna zalo`ba Slovenije, Ljubljana, 1977
  • Pesmi, Mladinska knjiga, Ljubljana, 1977.
  • Jasne i ciemne swieta, Wydawnictvo Literackie, Kraków, 1980.
  • Tren wojownika, Wydawnictvo Lódzkie, Lód`, 1982.
  • Singing at the Whirlpool, Exile Editions, Toronto, 1983
  • The Slavs beneath Parnassus, Angel Books, New Rivers Press, London, 1985.
  • A Voice Locked in Stone, Exile Editions, Toronto, 1985.
  • Suite, Les Cahiers du Confluent, Montereau, 1986.
  • Le miracle divin, Editions L’Age d'Homme, Lausanne, 1988
  • Fényes és esötét ünnepek, Európa, Budapest, 1988.
  • Gloria reversului, Libertatea, Novi Sad, 1989.
  • Links, Exile Editions, Toronto, 1989.
  • NoÈen polet, Narodna kultura, SofiÔ, 1989.
  • Gesänge auf dem Wirbel, Hölderlinturm, Tübingen, 1990.
  • Svetli i temni praznici, Makedonska kniga, Skopje, 1990.
  • Die Tradition der Finsternis, ALKYON VERLAG, Weissach im Tal, 1994.
  • Buch der Horizonte, Atempto Verlag, Tübingen, 1995.
Prosa og andre arbeider
  • Kroky ve vedlejim pokoji, Odeon, Praha, 1967.
  • Hid a sammibe, Europa K., Budapest, 1969.
  • Mit i poezja, Wydawnictvo Literackie, Kraków, 1979
  • Opfer und Tempel, Droschl Verlag, Graz-Wien, 1993.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 19248, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pavlovic-miodrag, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Градска библиотека "Владислав Петковић Дис" Чачак  » Добитници награда», besøkt 23. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Preminuo pesnik Miodrag Pavlović», Blic.online 19. august 2014 Arkivert 23. august 2014 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]