Minejaktfartøy
Et minejaktfartøy er en minerydder, et fartøy for å rydde sjøminer. I motsetning til en minesveiper, bruker den sonar for å lete etter miner. Når de finner en mine uskadeliggjøres den ved sprengning, enten ved hjelp av miniubåt eller dykkere.
Siden minejaktfartøyer ofte opererer nærme miner, er de laget for å ha minst mulig akustisk og magnetisk signatur, to kjennetegn som sjøminer ofte bruker for å detektere skip. Ofte har de lyddemping for maskineriet og bruker stillegående dieselelektrisk framdrift, og skroget er ofte av treverk, glassfiber eller ikke-magnetiske metaller, eller de er behandlet for å redusere den magnetiske signaturen.
Minejegere stikker sjelden dypt i vannet, siden de ofte må operere i trange og grunne farvann slik som skipsleder og havner. Stillbare thrustere brukes ofte for å gi større manøvrerbarhet. Et antall moderne fartøyer har katamaran-skrog.
I det norske Sjøforsvaret finnes minejaktfartøyer av «Oksøy»-klassen. De er organisert i 1. minerydderskvadron sammen med minesveiperne. Minejaktfartøyene har navn etter øyer og heter KNM «Karmøy» (M341), KNM «Måløy» (M342) og KNM «Hinnøy» (M343). Skvadronenen stiller en styrke med høy beredskapsgrad for NATO Response Force (NRF) og deltar i NATOs stående minerydderstyrke SNMCMG1. For tiden (2009) oppgraderes fartøyene også med mye nytt utstyr.[1]