Minyue
Minyue (kinesisk: 闽越, pinyin: Mǐnyuè) var et oldtidskongedømme som lå i det som nå er provinsen Fujian sørøst i Kina. Det var samtidig med slutten av Vår- og høstannalenes tid, med Qin-dynastiet og med den aller første del av Han-dynastiet. Innbyggerne tilhørte flere etniske grupper, blant annet baiyue. Staten eksisterte fra 334 til 110 f.Kr.. Ifølge historiekilden Shiji ble riket grunnlagt av medlemmer av staten Yues kongeslekt som hadde flyktet etter at deres egen stat var blitt beseiret av statene Chu og Qi i 334 f.Kr.
Store deler av Minyue ble erobret av Han-dynastiet mot slutten av det annet århundre før Kristus. Men ettersom det var et fjellrike som var godt avsondret fra andre områder maktet ikke Han-riket å etablere sitt velde der med særlig styrke.
Chengcun, en gammel stenby inne i Fujians dypeste fjellheim, Wuyifjellene, skal ha vært Minyue-statens hovedstad. Graver der vitner om samme begravelsesskikker som i den tidligere Yue-staten; derfor er denne byen også av moderne forskere alment akseptert som minyue-hovedstaden.