Milan Kučan
| Milan Kučan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. jan. 1941[1][2] (83 år)Križevci | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, politisk kommissær, jurist, jurist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Ljubljana | ||
| Ektefelle | Štefka Kučan[3] | ||
| Barn | Ana Kučan[3] Špela Kučan[3] | ||
| Parti | Slovenias kommunistforbund | ||
| Nasjonalitet | Slovenia (1991–) Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (–1991) | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2002)[4]
Den hvite ørns orden 1. klasse av Trestjerneordenen Republikken Slovenias frihetsorden Storkors av Stjerneordenen Elefantordenen (2001)[5] Kong Tomislavs stororden Ridder av Ordenen pro merito melitensi Storkjede av Infante Dom Henriks orden[6] Storkors av Ungarns fortjenstorden 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2001)[7] Terra Mariana-korsets ordenskjede Frelserens orden | ||
| Slovenias president | |||
| 1992–2002 | |||
| Forgjenger | Embetet opprettet | ||
| Etterfølger | Janez Drnovšek | ||
| Signatur | |||
 | |||
Milan Kučan (født 14. januar 1941 i Križevci i Prekmurje) er en slovensk politiker og statsmann. Han var Slovenias første president etter landet ble uavhengig fra Jugoslavia i 1991. Kučan ble gjenvalgt i 1997 og avsluttet sin presidentperiode i 2002.
Jugoslavisk politikk[rediger | rediger kilde]
Kučan er jurist fra Universitetet i Ljubljana, der han gikk ut i 1964.[8] Han ble politisk aktiv i studietiden. Fra 1968 til 1969 var han leder i det slovenske ungdomsforbundet.[9] Kučan var med i Slovenias kommunistliga, der han fra 1969 til 1973 var medlem av sekretariatet, og Det arbeidende folks sosialistallianse, som samlet ulike organisasjoner. Kučan ble i 1973 sekretær i sosialistalliansen, et verv han hadde til 1978, da han ble president i republikkforsamlingen i Slovenia.[9]
I 1982 tok Kučan steget over i jugoslavisk rikspolitikk og det fulgte politiske verv i Beograd, der han fra 1982 til 1986 var slovensk representant i ledelsen for Jugoslavias kommunistforbund.
Kučan vendte i 1986 tilbake til Slovenia der han ble president i Slovenias kommunistliga. Han begynte nå å fremme et program for større politisk deltagelse og frihet. Kučan ble en forkjemper for etniske minoriteters rettigheter, ønsket å bryte ettpartisystemet i Jugoslavia, ville skille parti og stat og ha frie valg.[8][9]
Det selvstendige Slovenia[rediger | rediger kilde]
Etterhvert som konfliktene innad i Jugoslavia tilspisset seg, sto Kučan i spissen for ikke-voldelig løsning på konfliktene og en fredelig oppløsning av forbundsstaten. Han vant det første frie flerpartivalget i Slovenia i april 1990 og ble valgt å føre forsete i det kollektive presidentskapet.
Etter at et stort flertall stemte for slovensk uavhengighet i desember 1990, ledet Kučan Slovenia til selvstendighet gjennom en kort krig som fulgte etter den jugoslaviske hærs angrep på landet.[10] Han representerte Slovenia i forhandlingene om det tidligere Jugoslavia og kunne i 1992 se landet tatt opp som medlem i FN. Slovenia fikk ny grunnlov og i 1992 ble han valgt til president med støtte fra 64% av velgerne. Han stilte som uavhengig kandidat.[9] Kučan vant i 1997 gjenvalg,[11] denne gang med 55,5% av de avgitte stemmene.[8]
Kučan ledet an å få Slovenia integrert i Europa og det nordatlantiske forsvarssamarbeid, prosesser som ble fullført etter hans presidentperiode ved at Slovenia har blitt medlem av EU og NATO.[9] Han ble i 2002 etterfulgt i presidentembetet av Janez Drnovšek.[12]
Etter presidenttiden[rediger | rediger kilde]
I 2002 medvirket Kučan til grunnleggelsen av grunnla International Ethical Collegium, der han ble president sammen med den tidligere franske statsminister Michel Rocard.[8] Kučan ble i 2004 med i Madrid-klubben av tidligere stats- og regjeringssjefer. I 2008 deltok han i grunnleggelsen av Det europeiske råd for toleranse og forsoning (European Council on Tolerance and Reconciliation, ECTR).
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Kučan har mottatt en rekke ordener og utmerkelser. Han har mottatt Republikken Slovenias frihetsorden i gull, Slovenias fremste orden. Kučan er ridder av den danske Elefantordenen, storkorskommandør av den latviske Trestjerneordenen, har mottatt den kroatiske Kong Tomislavs stororden, storkjede av den portugisiske Infante Dom Henriks orden, 1. klasse av den slovakiske Det hvite dobbeltkorsets orden, storkorskommandør og 1. klasse av den estiske Terra Mariana-korsets orden. Kučan mottok i 2002 Den hvite ørns orden fra Polens president.[13] Fra paven har han mottatt Piusordenen.
Kučan er æresborger av Ljubljana.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Milan Kucan, Munzinger IBA 00000019241, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kucan-milan[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.bivsi-predsednik.si[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-2002-13053[Hentet fra Wikidata]
- ^ kongehuset.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk slovakisk, archiv.prezident.sk, besøkt 24. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Biography of Milan Kučan», Arhivska stran Milana Kučana.
- ^ a b c d e «President Milan Kučan», Slovenias president.
- ^ «Slovenia profile», BBC News, 2. mai 2012.
- ^ «Slovenian president gets re-elected », BBC News, 23. november 1997.
- ^ «New Slovene president takes office», BBC News, 23. desember 2002.
- ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.