Milan Hodža
| Milan Hodža | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. feb. 1878[1][2][3][4] Sučany[5] | ||
| Død | 27. juni 1944[1][2][4][6] (66 år) Clearwater[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skribent, journalist, jurist, filosof, historiker, kommentator, universitetslærer, minister | ||
| Utdannet ved | Eötvös Loránd-universitetet (–1898)[7] | ||
| Far | Ondrej Hodža | ||
| Barn | Fedor Hodža | ||
| Parti | Slovak National Party[8] Slovak National and Peasant Party Republikánská strana zemědělského a malorolnického lidu | ||
| Nasjonalitet | Ungarn Tsjekkoslovakia | ||
| Gravlagt | National Cemetery in Martin | ||
| Utmerkelser | 1. klasse av T.G. Masaryks orden Æresborger av Brno (1938)[9] Honorary doctor of Comenius University (1938)[10] Æresborger i Chrudim (1938)[11] | ||
| Tsjekkoslovakias statsminister | |||
| 5. november 1935 - 22. september 1938 | |||
| Regjering | Hodža I, II og III | ||
| Forgjenger | Jan Malypetr | ||
| Etterfølger | Jan Syrový | ||
| Tsjekkoslovakias landbruksminister | |||
| 29. oktober 1932 - 9. november 1935 | |||
| Regjering | Malypetr I, II og III | ||
| Forgjenger | Bohumír Bradáč | ||
| Etterfølger | Josef Zadina | ||
| Tsjekkoslovakias utdannelsesminister | |||
| 12. oktober 1926 - 20. februar 1929 | |||
| Regjering | Švehla III og Udržal I | ||
| Forgjenger | Jan Krčmář | ||
| Etterfølger | Anton Štefánek | ||
| Tsjekkoslovakias forvaltningsminister og minister for sammenlegning av lover | |||
| 8. juli 1919 - 25. mai 1920 | |||
| Regjering | Tusar I | ||
| Etterfølger | Vavro Šrobár | ||
| Signatur | |||
.jpg) | |||
Milan Hodža (født 1. februar 1878 i Sučany i Østerrike-Ungarns slovakiske del, død 27. juni 1944 i Clearwater i Florida i USA) var en fremtredende slovakisk politiker og journalist.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hodžas far var protestantisk sogneprest. Han fikk skolegangen på skoler i Banská Bystrica, Sopron og Hermannstadt, studerte jus ved universitetene i n Budapest og i Klausenburg og avsluttet studiene med historie og slavistikk ved Universitetet i Wien. Han hadde en betydelig språkbegavelse og lærte seg ved siden av slovakisk også syv andre språk:[trenger referanse] Tysk, engelsk, fransk, polsk, serbokroatisk, rumensk og ungarsk.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Hodža startet sin karriere som journalist i Budapest i 1897. Han redigerte og grunnla avisen Slovenský denník rundt århundreskiftet og han var med på å grunnlegge avisen Slovenský týždenník som kom ut ukentlig.[trenger referanse] Fra 1916 til 1918 var Hodža redaktør for det østerrikske pressekontor i Wien,[trenger referanse] før han begynte som politiker.
Hodža var en nær venn og rådgiver av erkehertug Franz Ferdinand,[trenger referanse] etterfølgeren til de østerrikske og ungarske troner.
Politiker
[rediger | rediger kilde]Etter den første verdenskrig ble Hodža utnevnt til leder for det tsjekkoslovakiske Bondepartiet i Slovakia og som sådan fikk han betydelig innflytelse over Tsjekkoslovakias politikk på alle områder.[trenger referanse] Hodža påvirket prosessen med en ny landreform. Fra 1921 var Milan Hodža også professor i moderne historie ved Comenius-universitetet i Bratislava.[trenger referanse]
I mellomkrigstiden var han involvert i mange slovakiske aviser og blader og han hadde en sterk politisk og ideologisk innflytelse på disse.[trenger referanse] Hans politiske papirer ble publisert i verket Články, reči, som strakte seg over seks bind og ble utgitt mellom 1930 og 1934.
Statsminister
[rediger | rediger kilde]Hodža satt som statsminister i Tsjekkoslovakia fra 1935 til 1938 og i desember 1935 som fungerende president i Tsjekkoslovakia. Som en forkjemper for regional integrasjon ble Hodža kjent for sine mange forsøk på å etablere en demokratisk føderasjon av sentraleuropeiske stater.[trenger referanse] Mot slutten kom han på kant med flere tsjekkiske politikere på grunn av sin forsterkede Slovakia-orientering.[trenger referanse]
Eksil
[rediger | rediger kilde]Etter at Münchenavtalen ble underskrevet flyttet Hodža i eksil til Sveits og deretter til Frankrike (1939), Storbritannia (1940) og siden 1941 bodde han i USA.
Hans sønn var Fedor Hodža som også var politiker og han var nevø av Michal Miloslav Hodža, en politiker og poet.
Verker i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Československý rozkol. Príspevky k dejinám slovenčiny. Turčiansky Sväty Martin, Praha 1920.
- Články, reči, štúdie. Band 1–5 og 7. Novina, Praha 1930–1933.
- Federation in Central Europe. Reflections and reminiscenes. Jarrolds, London 1942.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11934193X, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Kunstarkivet, abART person-ID 22183, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 25867[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 26757[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Biographical Dictionary of the History of the Czech Lands, Biographical Dictionary of the History of the Czech Lands ID 5530, besøkt 27. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hodza-milan[Hentet fra Wikidata]
- ↑ adt.arcanum.com[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Líceum Kiadó, Képviselők és főrendek a dualizmus kori Magyarországon - Az országgyűlés tagjainak archontológiája, Dániel Ballabás, József Pap, Judit Pál, side(r) 106, sted Eger, utgitt 2020, besøkt 27. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.brno.cz[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Prof. PhDr. Milan Hodža», verkets språk slovakisk, besøkt 6. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Čestní občané Chrudimě, side(r) 23[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Milan Stanislav Ďurica: Hodža, Milan. I: Mathias Bernath, Felix von Schroeder (Hrsg.): Biographisches Lexikon zur Geschichte Südosteuropas. Band 2: G–K (= Südosteuropäische Arbeiten. 75, 2). Oldenbourg, München 1976, ISBN 3-486-49241-1, S. 171–173.