Milan Hodža

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Milan Hodža
Milán Hodža.jpg
Født1. februar 1878[1][2]
Sučany
Død27. juni 1944[1][3][2] (66 år)
Clearwater
Gravlagt National Cemetery in Martin
Barn Fedor Hodža
Utdannet ved Universitetet i Budapest, Universitetet i Wien
Beskjeftigelse Journalist og politiker
Parti RSZML
Slovenská národná strana
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn, Tsjekkoslovakia
Utmerkelser 1. klasse av T.G. Masaryks orden, Æresborger av Brno (1938)[4]
Tsjekkoslovakias statsminister
5. november 1935 - 22. september 1938
RegjeringHodža I, II og III
ForgjengerJan Malypetr
EtterfølgerJan Syrový
Tsjekkoslovakias landbruksminister
29. oktober 1932 - 9. november 1935
RegjeringMalypetr I, II og III
ForgjengerBohumír Bradáč
EtterfølgerJosef Zadina
Tsjekkoslovakias utdannelsesminister
12. oktober 1926 - 20. februar 1929
RegjeringŠvehla III og Udržal I
ForgjengerJan Krčmář
EtterfølgerAnton Štefánek
Tsjekkoslovakias forvaltningsminister og minister for sammenlegning av lover
8. juli 1919 - 25. mai 1920
RegjeringTusar I
EtterfølgerVavro Šrobár

Milan Hodža (født 1. februar 1878 i Sučany i Østerrike-Ungarns slovakiske del, død 27. juni 1944 i Clearwater i Florida i USA) var en fremtredende slovakisk politiker og journalist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hodžas far var protestantisk sogneprest. Han fikk skolegangen på skoler i Banská Bystrica, Sopron og Hermannstadt, studerte jus ved universitetene i n Budapest og i Klausenburg og avsluttet studiene med historie og slavistikk ved Universitetet i Wien. Han hadde en betydelig språkbegavelse og lærte seg ved siden av slovakisk også syv andre språk:[trenger referanse] Tysk, engelsk, fransk, polsk, serbokroatisk, rumensk og ungarsk.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hodža startet sin karriere som journalist i Budapest i 1897. Han redigerte og grunnla avisen Slovenský denník rundt århundreskiftet og han var med på å grunnlegge avisen Slovenský týždenník som kom ut ukentlig.[trenger referanse] Fra 1916 til 1918 var Hodža redaktør for det østerrikske pressekontor i Wien,[trenger referanse] før han begynte som politiker.

Hodža var en nær venn og rådgiver av erkehertug Franz Ferdinand,[trenger referanse] etterfølgeren til de østerrikske og ungarske troner.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Etter den første verdenskrig ble Hodža utnevnt til leder for det tsjekkoslovakiske Bondepartiet i Slovakia og som sådan fikk han betydelig innflytelse over Tsjekkoslovakias politikk på alle områder.[trenger referanse] Hodža påvirket prosessen med en ny landreform. Fra 1921 var Milan Hodža også professor i moderne historie ved Comenius-universitetet i Bratislava.[trenger referanse]

Hodžas plan for en mellomeuropeisk føderasjon.

I mellomkrigstiden var han involvert i mange slovakiske aviser og blader og han hadde en sterk politisk og ideologisk innflytelse på disse.[trenger referanse] Hans politiske papirer ble publisert i verket Články, reči, som strakte seg over seks bind og ble utgitt mellom 1930 og 1934.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Hodža satt som statsminister i Tsjekkoslovakia fra 1935 til 1938 og i desember 1935 som fungerende president i Tsjekkoslovakia. Som en forkjemper for regional integrasjon ble Hodža kjent for sine mange forsøk på å etablere en demokratisk føderasjon av sentraleuropeiske stater.[trenger referanse] Mot slutten kom han på kant med flere tsjekkiske politikere på grunn av sin forsterkede Slovakia-orientering.[trenger referanse]

Eksil[rediger | rediger kilde]

Etter at Münchenavtalen ble underskrevet flyttet Hodža i eksil til Sveits og deretter til Frankrike (1939), Storbritannia (1940) og siden 1941 bodde han i USA.

Hans sønn var Fedor Hodža som også var politiker og han var nevø av Michal Miloslav Hodža, en politiker og poet.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Československý rozkol. Príspevky k dejinám slovenčiny. Turčiansky Sväty Martin, Praha 1920.
  • Články, reči, štúdie. Band 1–5 og 7. Novina, Praha 1930–1933.
  • Federation in Central Europe. Reflections and reminiscenes. Jarrolds, London 1942.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Milan Stanislav Ďurica: Hodža, Milan. I: Mathias Bernath, Felix von Schroeder (Hrsg.): Biographisches Lexikon zur Geschichte Südosteuropas. Band 2: G–K (= Südosteuropäische Arbeiten. 75, 2). Oldenbourg, München 1976, ISBN 3-486-49241-1, S. 171–173.