Mihomuseet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mihomuseet
ArkitektI.M. Pei
Etablert1997
Åpnetnovember 1997[1]
Kart
Mihomuseet
34°54′57″N 136°00′57″Ø
Adresse滋賀県甲賀市信楽町田代桃谷300
Nettstedhttp://www.miho.jp/, https://www.miho.jp/

Miho Museums entré, sett fra gangtunnelen
Interiør i Miho Museum

Miho Museum er et japansk kunstmuseum nær byen Koka i prefekturet Shiga. Museet ble grunnlagt av Mihoko Koyama (1910-2003), som var arving til det familieeide tekstilselskapet Toyobo og en av sin samtids rikeste kvinner i Japan, og ble åpnet i 1997. Hun var grunnlegger av den religiøse bevegelsen Shinji Shūmeikai.

Kunstsamlingen[rediger | rediger kilde]

Mihomuseet har en omfattende samling av klassisk kunst fra forskjellige kulturer i Asia, Egypt, Hellas og Roma, til stor del basert på innkjøp på det internasjonale kunstmarked på 1990-tallet.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Museets arkitekt I. M. Pei hadde tidligere tegnet et høyt frittstående klokketårn i Shumeis åndelige sentrum ved landsbyen Misono, innen synsvidde fra museet. I.M. Pei ble også engasjert for museet, som han utformet konsepsjonelt på basis av Fortellingen om ferskenblomstkilden av den kinesiske dikteren Tao Qian.

Museet ligger i fjell- og skoglandskap og er innbygd i en fjelltopp. Om lag tre fjerdedeler av bygningsvolumet på 17.400 m2 ligger undergrunns. Bygningen er interiørt og eksteriørt kledd med en beige kalkstein fra Magny Doré i Frankrike, samme stein som Pei tidligere benyttet for inngangslokalene i Louvre. Taket består av glass og stålrør i en konstruksjon basert på triangulære former.

I likhet med Fortellingen om ferskenblomskilden nærmer besøkere seg museet ved å passere først en lund med ferskentrær og deresster en tunnel, som går gjennom en nærliggende ås. Tunnelen munner ut i en hengebro, opphengt på den ene siden, som leder over en dyp ravine til den åsen der museet ligger. Museet er bygd ved at en stor del av åsen er løftet bort, bygningene konstruert og jord deretter lagtpå ighen og blitt beplantet med opprinnelig vegetasjon. Bare mindre yter er eksponerte mot sider og oppad.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]