Mihailo Marković

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mihailo Marković
MihailoPicture.jpg
Født24. februar 1923[1][2][3]Rediger på Wikidata
BeogradRediger på Wikidata
Død7. februar 2010[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (86 år)
BeogradRediger på Wikidata
Barn Vladimir JevtovićRediger på Wikidata
Utdannet ved University College London, Det filosofiske fakultet ved Universitetet i BeogradRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filosof, universitetslærer, skribentRediger på Wikidata
Parti Jugoslavias kommunistforbund (1944–), SosialistpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet SerbiaRediger på Wikidata
SpråkSerbisk[5]
Medlem av
6 oppføringer
Serbias vitenskaps- og kunstakademi, Odbor za odbranu slobode misli i izrazhavanja, Serbias forfatterforening, Praxis School, International Humanist and Ethical Union, Academia Europaea (1992–)Rediger på Wikidata
Debuterte1952
Aktive år1952

Mihailo Marković (født 24. februar 1923 i Beograd i Kongeriket av serbere, kroater og slovenere, død 7. februar 2010 i Beograd i Serbia) var en serbisk filosof og forfatter.

På 1960- og 1970-tallet fikk Marković en fremtredende rolle som en forkjemper av Praxis-skolen, en marxistisk humanistisk bevegelse som oppsto i Jugoslavia. Han var medforfatter av flere bøker, som Sanu Memorandum, som er hans mest kjente verk. På slutten av 1980- og 1990-tallet var Marković en fremtredende tilhenger av politiker og senere krigsforbryter Slobodan Milošević.

Marković ble medlem av ungdomsorganisasjonen til Det jugoslaviske kommunistpartiet (KPJ) i 1940 og i 1944 ble han medlem av selve kommunistpartiet. Som partisan deltok han i kampene for frigjøring av Jugoslavia fra Italia og det nasjonalsosialistiske Tyskland under andre verdenskrig.

Marković fikk en doktorgrad i filosofi først fra avdelingen for filosofi ved Universitetet i Beograd i 1955, og deretter ble han tildelt en annen doktorgrad i 1956 fra University College London. Der studerte han logikk under professor A.J. Ayer, og han skrev sin avhandling om «The Concept of Logic». I 1963 ble han professor i filosofi ved fakultet for filosofi som var en del av Universitetet i Beograd og han var dekan ved fakultetet i perioden 1966-1967.

Fra 1960 til 1962 var Marković president i den jugoslaviske filosofiforeningen. På 1970-tallet underviste han ved University of Michigan at Ann Arbor, og han var direktør ved Institutt for filosofi ved Universitetet i Beograd. Marković var en medformann i International Humanist and Ethical Union mellom 1975 og 1985. Han har vært korresponderende medlem av Serbias vitenskaps- og kunstakademi siden 1963 og var fullt medlem siden 1983.

I 1987 ble en samling av artikler, som hadde tittelen Filosofi og samfunn, utgitt til hans ære av et forlag i Beograd. Hans revisjon av filosofiske meninger angående kommunisme og marxismen i Sovjetunionen, som ble publisert i 1952, var det første større angrepet på den stalinistiske filosofien i Jugoslavia. Marković ble visepresident i Serbias sosialistparti (SPS) under ledelse av Slobodan Milošević i 1995.

På 1960-tallet ble Marković en stor forkjemper av Praxis-skolen og dens marxistiske tolkning av samfunnet, som la stor vekt på skriftene til den unge Karl Marx, og spesielt på hans dialektiske og humanistiske aspekter. Han har også bidratt aktivt til det internasjonale tidsskriftet som Praxis gir ut.

På grunn av Markovićs mange kritiske observasjoner, ble han, sammen med syv andre professorer fra Fakultet for filosofi i Beograd, suspendert fra sin stilling ved universitet i januar 1975, og til slutt mistet han jobben helt i januar 1981. Etter det jobbet Marković ved Institutt for samfunnsforskning, frem til han pensjonerte seg i 1986.

Som medlem av Serbias vitenskaps- og kunstakademi (SANU) var Marković i 1986 sammen med Vasilije Krestić og andre forfattere med på å skrive boken Sanu Memorandum, et dokument som formulerte de sentrale prinsippene av den serbiske nasjonalismen. Mens dokumentet ble sett på av tidligere jugoslaviske republikker som en forberedelse til storserbisk ekspansjonisme i full skala, så ble den vurdert av mange serbere som en realistisk skildring av den serbiske posisjonen innen den jugoslaviske føderasjonen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b nevnt i: Gemeinsame Normdatei, besøksdato: 5. mai 2014
  2. ^ a b nevnt i: Autorités BnF, besøksdato: 10. oktober 2015, referanse-URL: data.bnf.fr
  3. ^ a b nevnt i: Social Networks and Archival Context, besøksdato: 9. oktober 2017, oppført som: Mihailo Marković, SNAC Ark-ID: w67h4g5q
  4. ^ arkiveringsdato: 6. juli 2011, arkiv-URL: web.archive.org, referanse-URL: www.bielertagblatt.ch
  5. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120306430; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120306430.