Mihail Sadoveanu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mihail Sadoveanu
Mihail Sadoveanu.jpg
Født5. nov. 1880[1][2][3]Rediger på Wikidata
Pașcani[4]Rediger på Wikidata
Død19. okt. 1961[1][3][5][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Vânători-Neamț[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Lingvist, lyriker, skribent[7][3], journalist[3], biograf, barnebokforfatter, oversetter, politikerRediger på Wikidata
Embete Medlem av Romanias deputertkammer, medlem av Romanias senat, deputat în Marea Adunare Națională, Liste over presidentene i Romanias senatRediger på Wikidata
Barn Profira Sadoveanu, Paul-Mihu SadoveanuRediger på Wikidata
Parti
6 oppføringer
Det rumenske kommunistpartiet (1944–), Partidul Național Liberal-Brătianu, Partidul Poporului, Nasjonal gjenfødelsesfront, Party of the Nation, National Agrarian PartyRediger på Wikidata
Nasjonalitet RomaniaRediger på Wikidata
Gravlagt Cimitirul Șerban Vodă, Central cemetery of ChișinăuRediger på Wikidata
SpråkRumensk
Medlem av Romanias forfatterforening, Det rumenske akademiRediger på Wikidata
Utmerkelser Lenins fredspris, æresdoktor av universitetet Alexandre-Jean-Cuza de IașiRediger på Wikidata
Pseudonymcisla moldova, M. S. Cobuz
Debuterte1900
Aktive år1900
Påvirket avHonoré de Balzac, Ion Luca Caragiale, Émile Édouard Charles Antoine Zola
IMDbIMDb

Mihail Sadoveanu (født 5. november 1880 i Pașcani i Romania, død 19. oktober 1961 i Vânători-Neamt) var en rumensk forfatter av romaner og noveller, foruten også en journalist og politisk figur som to ganger fungerte som republikansk overhode av staten under det kommunistiske regimet (1947–1948 og 1958) i Romania.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Som en av de mest profilerte rumenskspråklige forfattere er han hovedsakelig husket for hans historiske spenningsromaner, foruten også hans naturskildringer.

Som forfatter strakte han seg over fire tiår og var tidlig tilknyttet det tradisjonalistiske magasinet Sămănătorul før han ble kjent som en forfatter innenfor realismen og en tilhenger av den rumenske Poporanist-bevegelsen som var representert av det litterære magasinet Viața Românească.[8] Hans bøker, kritikerrost for deres visjon om gammel ensomhet og naturlig overflod, har vanligvis sin lokalisering til den historiske regionen Moldavia, og bygger på temaer fra Romanias historie fra middelalderen og tidlig moderne tid. Blant dem er Neamul Şoimăreștilor («Familien Șoimărești»), Frații Jderi («Brødrene Jder»), og Zodia Cancerului («Under krabbens tegn»). Med Venea o moară pe Siret... («En mølle fløt ned Siret...»), Baltagul («Øksen») og en del andre romaner, utvidet Sadoveanu sin temaer til samtidig historie og tilpasset sin skrivestil til den psykologiske roman, naturalismen, og sosialrealisme.

Som en tradisjonalist hvis perspektiv på livet var en kombinasjon av nasjonalisme og humanisme, bevegde Sadoveanu seg mellom høyre og venstresiden i mellomkrigsperioden samtidig som han tjente i parlamentet. Han bevegde seg med Folkets parti, Det nasjonale agrarpartiet og Det nasjonalliberale partiet (Brătianu), og var redaktør for det venstreorienterte avisene Adevărul og Dimineaţa. Han ble et mål for en brutal kampanje fra høyresidens aviser. Etter den andre verdenskrigen ble Sadoveanu tilknyttet det rumenske kommunistpartiet. Han skrev i favør av Sovjetunionen og stalinismen, ble medlem av Vennskapssambandet Romania-Sovjetunionen og tilpasset seg litterært sosialistisk realisme. Han ble belønnet med framtredende posisjoner i det politiske og kulturelle livet, men hans verker fra denne tiden, i særdeleshet romanen Mitrea Cocor, som er et klassisk eksempel på sosialistisk realisme,[9] ikke er like høyt verdsatt i dag.[10] Mange av hans tekster og taler, inkludert det berømte slagordet «Lumina vine de la Răsărit» («Lyset kommer fra øst») er også sett på som propaganda for kommunismen.

Som et grunnleggende medlem av den rumenske forfatterforeningen og senere president i forfatternes fagforeningen i Romania, var Sadoveanu også et medlem av det rumenske akademi siden 1921 og mottaker av Lenins fredspris for 1961.[11][12] Han var også stormester av en rumenske frimurerforening i løpet av 1930-årene.[13] Han hadde elleve barn,[14] bl.a. Profira og Paul-Mihu Sadoveanu, som også hadde karrierer som forfattere, og Dimitrie, som var kunstmaler. Han var svoger av litteraturkritikeren Izabela Sadoveanu-Evan.[15]

Hans forfatterskap har også preget rumenske filmer, og spesielt på de filmer som ble produsert i den kommunistiske perioden. Den første filmen basert på en av hans romaner ble produsert i 1929. I en undersøkelse fra 2001 som ble utført av bladet Observator Cultural ble seks av hans verker oppført blant de 150 beste bøkene.[16]

I 1949 ble han valgt som æresformann av Romanias forfatterforening.[14] Det finnes en litteraturpremie som er oppkalt etter ham, gitt av magasinet Viața Românească.[17] Det finnes minst to minneshus/museer til ære for ham, i Iași og i Vânători-Neamț.[18][19]

Politisk aktivitet[14][rediger | rediger kilde]

  • Han var medlem av Nasjonalforsamlingens presidium (valgt i 1947)
  • Visepresident av Nasjonalforsamlingen (fra 1948)
  • Leder av Romanias delegasjon til Verdensfredsrådet i Paris (1949)

Premier[14][rediger | rediger kilde]

  • Den rumenske akademis pris for Povestiri (1904),
  • Statspremien for Mitrea Cocor (1949) og Nicoară Potcoavă (1952)
  • Fredens gullmedalje (1950)

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

To av romanene er utgitt på norsk:

  • Mitrea Cocor (1953), oversatt av Alf Bie Christiansen og med et etterord av Henry Petter Matthis, Oslo: Falken
  • Øksa (1997), oversatt fra rumensk og med etterord av Steinar Lone. Oslo: Gyldendal, ISBN 82-05-24209-7

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118604783, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 127310, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Садовяну Михаил, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sadoveanu-mihail[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Editura Minerva, Istoria literaturii române de la origini până în prezent, side(r) 615, tidspunkt 1986[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Centenarul debutului sadovenian - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 13. mars 2016. Besøkt 16. januar 2017. 
  9. ^ Cornis-Pope, Marcel; Neubauer, John (28. mai 2004). History of the Literary Cultures of East-Central Europe: Junctures and disjunctures in the 19th and 20th centuries (engelsk). John Benjamins Publishing. ISBN 9789027295538. 
  10. ^ «Aniversarea din 1952 - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 16. januar 2017. 
  11. ^ «Opţiunile politice ale marilor scriitori. Sadoveanu a primit „Premiul Lenin“, Eliade a avut probleme din cauza apropierii de legionari». adevarul.ro. Besøkt 16. januar 2017. 
  12. ^ «Sadoveanu francmason - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 19. september 2016. Besøkt 16. januar 2017. 
  13. ^ «Sadoveanu francmason - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 19. september 2016. Besøkt 16. januar 2017. 
  14. ^ a b c d «DOCUMENTAR: 55 de ani de la moartea scriitorului Mihail Sadoveanu – AGERPRES». www.agerpres.ro. Besøkt 16. januar 2017. 
  15. ^ Buzatu, Gh (5. november 2013). Istorie si istoriografie (rumensk). Editura Mica Valahie. ISBN 9786068304861. 
  16. ^ «150 de romane - Observator Cultural». Observator Cultural (rumensk). Besøkt 16. januar 2017. 
  17. ^ «Premiul „Mihail Sadoveanu”». Viața Românească (rumensk). 29. januar 2017. Besøkt 20. desember 2017. 
  18. ^ «cIMeC - Muzee şi Colecţii din România». ghidulmuzeelor.cimec.ro. Besøkt 16. januar 2017. 
  19. ^ «Muzee case memoriale Neamt». www.neamt-turism.ro. Arkivert fra originalen 23. februar 2017. Besøkt 16. januar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]