Michel Aflaq

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Michel Aflaq

Michel Aflaq (arabisk: ميشيل عفلق, Mīšīl ʿAflaq; født 1910 i Damaskus, død 23. juni 1989 i Paris) var en syrisk filosof, sosiolog, politiker og grunnlegger av det panarabistiske Baathpartiet sammen med Salah al-Din al-Bitar.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Michel Aflaq kom fra en kristen middelklassefamilie i Damaskus. Han begav seg til Frankrike der han studerte ved Sorbonne, men vendte tilbake etter universitetsstudiene til Midtøsten i 1932.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han engasjerte seg til å begynne med som kommunistisk aktivist i Syria. Men han brøt av sine bånd til kommunismen da det syrisk-libanesiske kommunistparti begynte å støtte den franske kolonialisme. Han hadde også hele tiden vært kritisk til Karl Marx' lære om den dialektiske materialisme som den eneste sannhet.

Senere, i 1940, etablerte han og al-Bitar den arabiske Ihya-bevegelse (som senere endret navn til Den arabiske Ba'ath-bevegelse, ved å overta navnet til Zaki al-Arsuzis gruppe av samme navn). Bevegelsen hadde stor fremgang, og i 1947 fikk Den arabiske Ba'ath-bevegelse sammen med al-Arsuzis Arabiske Ba'ath-organisasjon og etablerte Det arabiske Ba'ath-parti. Aflaq ble valgt inn i partiets eksekutivkomite og ble valgt til «amid» (partileder).

I 1949 var han i en kort periode syrisk undervisningsminister. Baath-partiet, som var strikt sekulært, gav i virkeligheten et godt rom for at den kristne minoritet i landet kunne ta del i det politiske liv, også på høyt nivå.

I 1966 ble han kastet ut av Syria under et militærkupp utført av radikalere innen partiet (blant annet den senere presidenten Hafez al-Assad). Han bosatte seg senere i Irak, der han ble en viktig symbolsk figur for Saddam Husseins regime.

Aflaq var kristen gresk-ortodoks men uttrykte høye tanker om islam og ble trolig muslim ikke lenge før sin bortgang. Dette er imidlertid ikke helt klart - det ble benektet av noen av hans slektninger. Sikkert er i alle fall at han ble begravet som muslim og fikk en staselig grav - som ble delvis ødelagt i og med at amerikanske soldater benyttet den som forlegning under Irak-krigen 2003.

Michel Aflaq vant stor respekt blant mange i den arabiske verden for sitt engasjement i panarabiske politiske spørsmål.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • في سبيل البعث (engelsk: On the Way of Resurrection, 1947)
  • Itihad Souriyya was Misr (Unity Between Syria and Egypt, 1958)
  • Ma'rakat al-Masir al-Wahid (The Battle for One Destiny, 1958)
  • Nuqtat al-Bidayya (The Starting Point, 1971)
  • Al-Ba'ath wa al-Wihda (The Ba'ath and Arab Unity, 1972)
  • Al-Ba'ath wa al-Ishtirakiyya (The Ba'ath and Socialism, 1973)
  • Al-Nidal did Tashweeh Harakat al-Thawra al-Arabiyya (The Struggle Against Distorting the Movement of Arab Revolution, 1975)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bassam Tibi: Vom Gottesreich zum Nationalstaat. Islam und panarabischer Nationalismus. Suhrkamp, Frankfurt 3. Aufl. 1987 ISBN 3518282506 s. 189 ff. (Exkurs zu Aflaq)
  • Sami M. Moubayed: Steel & Silk - Men and Women who Shaped Syria 1900-2000, Seiten 130-135. Cune Press, Seattle 2006
  • The International Who's Who 1988–89. 52nd edition. Europa Publishing, London 1988, ISBN 0-946653-42-9, s. 12.