Michèle Alliot-Marie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Michèle Alliot-Marie
Michèle Alliot-Marie.JPG
Født10. september 1946[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Villeneuve-le-RoiRediger på Wikidata
Ektefelle Patrick OllierRediger på Wikidata
Far Bernard MarieRediger på Wikidata
Utdannet ved Université Panthéon-Assas, Université Panthéon-SorbonneRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, juristRediger på Wikidata
Embete
15 oppføringer
Utenriksminister (20102011), Frankrikes justisminister (20092010), innenriksminister (20072009), deputert (19861986), ordfører i Saint-Jean-de-Luz (19952002), conseiller général, medlem av Europaparlamentet (20142019), deputert (19881993), deputert (19931993), deputert (19951997), deputert (19972002), deputert (20022002), deputert (20072007), deputert (20112012), medlem av Europaparlamentet (19891993)Rediger på Wikidata
Parti Union pour un mouvement populaire, Rassemblement pour la RépubliqueRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av Ekvatorialstjernens orden, Anjouans stjernes orden, Republikkens ordenRediger på Wikidata

Michèle Alliot-Marie (født 10. september 1946) er en fransk politiker for partiet Union pour un mouvement populaire. Hun har vært landets utenriksminister og forsvarsminister.

Hun ble født i Villeneuve-le-Roi i Val-de-Marne, som datter av Bernard Marie, borgermester i Biarritz. Alliot-Marie er utdannet jurist med doktorgrad og underviste ved Panthéon-Sorbonne-universitetet i Paris. Hun har også studert etnologi.

Hennes politiske karrière begynte som bystyremedlem i Ciboure fra 1983 til 1988 og i Biarritz fra 1989 til 1992. Hun ble innvalgt i det franske parlamentet i 1986 som representant for Pyrénées-Atlantiques. Fra 1992 til 2002 var hun medlem av det europeiske parlamentet, og var borgermester i Saint-Jean-de-Luz.

Jacques Chirac utnevnte henne til statssekretær i utdannelsesministeriet i 1986, og hun innehadde denne stillingen til 1988. Fra 1993 til 1995 var hun minister for ungdom og sport i Édouard Balladurs regjering. Hun var leder for det konservative partiet fra 1999 til 2002.

I 2002 ble hun utnevnt til Frankrikes første kvinnelige forsvarsminister. Som forsvarsminister gjorde hun seg bemerket med kritikk av George W. Bush og Donald Rumsfeld i forbindelse med Irakkrigen, som hun var motstander av. Hun stod president Jacques Chirac og statsminister Dominique de Villepin nær. I november 2010 ble hun utnevnt til utenriksminister. Hun var den første kvinnelige utenriksminister i Frankrike. Alliot-Marie trakk seg i februar 2011 fra utenriksministerposten etter kritikk mot hennes håndtering av Frankrikes forhold til opprøret i Tunisia.[5]

I Forbes liste over verdens mektigste kvinner ble hun rangert som den 56. mektigste kvinnen i verden i 2006.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roglo, Roglo person ID p=michele;n=marie;oc=1, oppført som Michèle Marie
  2. ^ Store norske leksikon, oppført som Michèle Yvette Alliot-Marie, Store norske leksikon-ID Michèle_Yvette_Alliot-Marie
  3. ^ Munzinger-Archiv, oppført som Michele Alliot-Marie, Munzinger IBA 00000023184, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Sycomore, Sycomore-ID 96, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ «Criticism-hit France sends aid to Libya opposition», BBC, 28. februar 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]