Metalogikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Metalogikk er stuiden om den metateoretiske delen av logikk. Logikkstudier viser oss hvordan logiske systemer kan brukes til å konstruere gyldige og solide argumenter, mens metalogiske studier viser oss egenskapene til logiske systemer.[1] Logikk omfatter hendelser som kan avledes ved hjelp av et logisk system; metalogikk omfatter hendelser som kan avledes og om de formelle språkene og systemene som brukes til å uttrykke disse hendelsene.[2]

Det mest grunnleggende innenfor metalogiske studier er formelle språk, formelle systemer, og deres tolkning. Studien av tolkningen til formelle systemer kalles modellteori, og stuiden om deduktive systemer kalles bevisteori.

Historie[rediger | rediger kilde]

Metalogiske spørsmål har blitt stilt siden Aristoteles' tid. Likevel var det ikke før 1800- og 1900-tallet, med tidlig studier av formelt språk, at forskningen av det fundamentale innenfor logikken begynte for fullt. I 1904 oppdaget David Hilbert at i forskningen i den grunnleggende matematikken hadde forutsetninger til logiske forestillinger, derfor ble det nødvendig med metamatematiske og metalogiske prinsipper.[trenger referanse]

I dag er metalogikk og metamatematikk hovedsakelig synonymer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gensler, Harry (2001). Introduction to Logic. s. 253. 
  2. ^ Metalogic: An Introduction to the Metatheory of Standard First-Order Logic. University of California Press. 1971.