Meridianporten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Meridianporten, sett fra sør.
Meridianporten, ca. 1901, med fremskutte que på flankene. Dette er de eneste bevarte keiserlige que i Kina.

Meridianporten (forenklet kinesisk: 午门, tradisjonell kinesisk: 午門, pinyin: Wǔmén; mandsjuisk: Julergi dulimbai duka) er den innerste porten av sammenlagt tre porter i rad fra Den himmelske freds plass i sør og inn til Den forbudte by i Beijing i Kina. De kinesiske keisere ble ansett å være Himmelens sønner, noe som også fremgikk av en av deres titler: Tian zi. Derfor ble det stipulert at de bodde i verdens midtpunkt, og at noe som ble kalt verdens midtlinje (Meridianlinjen) løp gjennom Den forbudte by, deres keiserlige palassanlegg. Derav den innerste portens navn.

Wumen er den største og mest imponerende porten av de tre portene, og var hovedinngang til Den forbudte by. Den har fem innganger og er 35,6 meter høy.[1]

Porten er sammensatt av fem paviljonger som kalles Wufenglou, som omtrent betyr 'Tårnet for de fem fønikser'[1] eller 'de fem fønikstårnene'[2] (den kinesiske føniks ble ansett å gi hell og gjenoppstandelse).

Det fremholdes ofte at henrettelser av høyere embedsmenn fant sted her i keisertiden, men dette medfører ikke riktighet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Opplysninger om Meridianporten på www.travelchinaguide.com.
  2. ^ Yu, Zhuoyun (1984), Palaces of the Forbidden City New York, Viking, ISBN 0-670-53721-7.