Mennesket erobrer månen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mennesket erobrer månen
Generell informasjon
TypeDirektesendt tv-program
SjangerAktualitet, nyhet, begivenhet, underholdning
Prod.landNorge (med bilder fra USA)
Sendeår1969
Episoder1
Lengde14 timer 25 minutter (totalt)
SpråkNorsk
Foran kamera
ProgramlederRagnar Baartvedt
Erik Tandberg
Jan P. Jansen
Sending
Periode20.–21. juli 1969; 54 år siden (1969-07-21)
TV-kanalNRK Fjernsynet
Teknisk informasjon
Bildeformatsvart-hvitt, 4:3
Lydformatmono
Eksterne lenker
Offisiell nettside

Mennesket erobrer månen var navnet på NRK Fjernsynets historiske direkteoverføring av månelandingen søndag 20. juli og natten til mandag 21. juli 1969. Sendingen gikk direkte fra det nye fjernsynshuset på Marienlyst, og var en av de lengste og mest omfattende i fjernsynet til da. Direktesendingen startet klokken 18.30 søndag kveld og pågikk gjennom hele natten og frem til 08.55 mandag morgen – til sammen nesten 14,5 timers sending. Programmet vekslet mellom direktesendinger fra studio i Oslo, fra NASAs hovedkvarter i Houston og direkteoverføring fra romferden Apollo 11. Programleder var Ragnar Baartvedt, mens Jan P. Jansen rapporterte fra Houston. Sivilingeniør Erik Tandberg satt i Oslo og kommenterte bildene for seerne og lytterne. Underveis var det flere innslag og paneldebatter, og artistene Kirsti Sparboe og Benny Borg fremførte sanger med måne- og romtema i studio.[1] Fra 06.25 til 08.55 ble selve månevandringen sendt om igjen med direktekommentarer av Erik Tandberg.

I utgangspunktet skulle Mennesket erobrer månen vært avsluttet like før midnatt, og selve månevandringen skulle ha startet opp som en egen direktesendt programpost klokken 06.00 neste morgen. I stedet fremskyndet NASA begivenheten for at amerikanske tv-seere kunne se vandringen i beste sendetid, og NRK kastet om på planene i siste øyeblikk. Dette gjorde at sendingen fra Oslo gikk uten manus utover natten, og med en løsere og ledigere stemning i studio. Dette var uvanlig på norsk fjernsyn i 1960-årene, men ble godt mottatt av seerne.[1][2][3] Både sendingen og den historiske begivenheten ble fulgt over hele landet, og sendingen er flere ganger omtalt som et av de aller største høydepunktene i norsk tv-historie. Opptaket av sendingen ble senere slettet og eksisterer ikke i NRKs arkiver.[4][5] Kun to forhåndsinnspilte innslag er bevart.[6]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I flere år hadde USA og Sovjetunionen konkurrert om å være først ute med å sende mennesker til månen. Allerede i 1961 lovet president John F. Kennedy at amerikanere skulle gå på månen innen tiåret var omme.[7] Kappløpet kulminerte sommeren 1969, da USAs romekspedisjon Apollo 11 skulle sende de første menneskene til månen. Oppskytingen fant sted fra John F. Kennedy Space Center 16. juli 1969, med forventet landing på månen kvelden 20. juli og månevandringen noen timer etter.

Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA sørget selv for å hausse opp medieinteressen i forkant av ekspedisjonen og la til rette for at fjernsynskanaler over hele verden kunne videreformidle bildene fra måneferden. Dette skapte igjen enorm interesse og nysgjerrighet over hele verden, og nestsjef i Dagsrevyen, Eivind Otto Hjelle, kom på ideen om at NRK Fjernsynet burde lage en større direktesending i forbindelse med begivenheten.[2] Ideen brøt med NRKs tradisjon, der nyhetsavdelingen vanligvis skulle rapportere om hendelser og begivenheter etter at de hadde funnet sted. Midt i fellesferien var imidlertid Hjelle fungerende sjef i Dagsrevyen, og han var inspirert av amerikansk tv. Hjelle «gjorde nærmest et kupp i sjefens fravær: Her skulle stemningen skrus i taket med alt som fantes av fjernsynets virkemidler», skriver Dag Andreassen ved Norsk Teknisk Museum i en reportasje om sendingen.[1]

Redaksjonen besluttet å la den norske sendingen gå direkte fra nyhetsavdelingens Studio 1, men programmet skulle også inneholde reportasjer, direkterapporter fra NRKs korrespondenter, dokumentarer, kulturinnslag og underholdning. Duoen Jan P. Jansen og Erik Tandberg var allerede kjent for norske seere, gjennom en rekke innslag og programmer om romfart og verdensrommet. Denne gangen reiste Jansen til NASAs hovedkvarter i Houston i Texas og rapporterte direkte derfra. Tandberg bekledde rollen som kommentator i studio i Oslo, med nyhetsankeret Ragnar Baartvedt som programleder.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Mennesket erobrer månen var opprinnelig satt opp som en direktesending fra klokken 18.30 til 23.45, og skulle etterfølges av Kveldsnytt like etter. Deretter skulle fjernsynet ha sendepause frem til 06.15 morgenen etter – da skulle selve månevandringen sendes direkte fra Apollo 11 og månen under programtittelen De første mennesker på månen.[8]

TV-bilder med høydepunkter fra månelandingen. Disse bildene er produsert av NASA og ble videreformidlet direkte til hele verden – inkludert Norge. Video: NASA

Programmet søndag kveld var lagt opp som en løpende nyhetssending med innslag av debatt, kultur og underholdning. Programmet gikk fra Studio 1 som for anledningen var innredet med fem ulike sceneavdelinger: en salong for programlederen med gjester, en sofagruppe for diskusjon og prat, et langt bord for paneldebatt, og to kommentatorbord i et hjørne. Erik Tandberg hadde plass ved sistnevnte. I tillegg var det en månedekorert scene for Tor Hultins orkester med sangerne Kirsti Sparboe og Benny Borg.[1] På forhånd hadde ikke programleder Baartvedt særlig tro på at den oppsatte sendeplanen skulle holde, og åpnet sendingen med å si: «Vi sier med én gang: Før cirka klokken 01 i natt vil vi ikke være ferdig. Men hva er en sensommernatt mot det som nå skjer i menneskehetens historie? Så vi regner med at dere vil være med oss i vår varierte reise gjennom kvelden».[9]

Baartvedt fikk også rett, for utpå kvelden besluttet NASA å fremskynde månevandringen med flere timer. Dette etter ønske fra astronautene selv, og for at begivenheten kunne gå i beste sendetid i USA.[5] Den plutselige omgjøringen gjorde at NRK også måtte kaste om på sitt opprinnelige sendeskjema. I stedet for en seks timer lang sendepause på natten, besluttet redaksjonen at sendingen skulle fortsette etter Kveldsnytt ved midnatt. Deretter skulle sendingen gå direkte frem til månevandringen var overstått. Det gjorde at den rundt 5 timer lange direktesendingen ble utvidet med nærmere 7 timer. Og deretter fulgte en 2,5 timer lang reprise av selve månelandingen, der Erik Tandberg kommenterte på nytt for nye seere. Til sammen ble det nesten 14,5 timer direktesendt fjernsyn.[1]

Nattsendingen var ikke detaljplanlagt, og den gikk uten manus. Resultatet ble en sending med langt mer folkelig og løssluppen tone enn det som var vanlig i norske aktualitetsprogrammer på den tiden.[9][10] Entusiasmen til flere av programdeltakerne smittet også over på seerne, og det ble åpnet for at seerne kunne ringe inn og stille spørsmål til Tandberg og andre fagfolk i studio. Denne uhøytidelige programformen var ny i NRK Fjernsynet, og satte en ny standard for direktesendinger fremover.[1][9]

Sendeplan[rediger | rediger kilde]

Sendingen ble tatt opp på videobånd og arkivert, men båndene ble slettet i løpet av 1970-årene, slik praksis ofte var på den tiden. Også valgvaken til EF-avstemningen i 1972 er slettet fra NRKs arkiver.[5][11] Medieforsker Henrik Grue Bastiansen har imidlertid rekonstruert månesendingen ut fra arkiverte program- og sendeplaner:[1][5][8][12]

  • 18.30: Mennesket erobrer månen. Sendestart og introduksjon av grafiker Anne Breivik, programleder Baardvedt og romfartsekspert Erik Tandberg. Deretter stod Kirsti Sparboe og Benny Borg for kveldens første musikkbidrag: den gamle The Monn Keys-slageren «Blir du med til månen».
  • 18.40–19.00: Direkte satellittsending fra Houston.
  • 19.22–19.59: Romfartshistorie ved Erik Tandberg.
  • 20.00–20.15: Dagsrevyen med Geir Helljesen.
  • 20.15: Mennesket erobrer månen fortsetter. Sparboe og Borg synger «Fly Me to the Moon».
  • 20.22–20.45: Månen i folkeminne og kunst. Forhåndsinnspilt reportasje med dr. philos. Olav Bø, intervjuet av Baartveit. Etterfulgt av studiodiskusjon om månen og kunst med grafiker Anne Breivik.
  • 20.45–21.00: Debatt 1 – Månen i maktbalansen. Debattleder var Jahn Otto Johansen, mens debattdeltakerne var forsker Arne Olav Brundtland fra NUPI og major Cato Bjørn Gravdahl. Tema var månen i maktbalansen.
  • 21.00–21.35: Direktesending fra landingen på månen. Månelandingsfartøyet med Neil Armstrong og Buzz Aldrin om bord var på vei ned til landingsplassen. Sendingen ble imidlertid vingeklippet da bildeoverføringen fra fartøyet Eagle ble avbrutt på grunn av tekniske problemer. I stedet kommenterte Jansen og Tandberg ut fra lyden. Klokken 21.17 norsk tid landet fartøyet på månen.
    Besetningen på den historiske måneferden: Neil Armstrong (t.h), Michael Collins og Buzz Aldrin. Foto: NASA
  • 21.35–22.17: Fra jordisk til sfærisk mystikk?. Forhåndsinnspilt film der fire mannlige kunstnere og filosofer reflekterte rundt månelandingens betydning for kunsten. Deltakerne var jazzmusiker og sosiolog Arild Boman, maler Jacob Weidemann, komponist Harald Sæverud og filosofen Arild Haaland. Dette programsegmentet er bevart i NRKs arkiver.[13]
  • 22.17–22.28: Science Fiction. Ungarsk tegnefilm om romvesener som kommer til jorden.
  • 22.28–22.36: Telefonrapporter fra NRKs korrespondenter: Torstein Sandø i New York og Ottar Odland i Paris.
  • 22.36–22.48: Romfarten i USA – Industri og tankekors. Forhåndsinnspilt innslag av Torstein Sandø.
  • 22.49–23.19: Debatt 2 – Har mennesket råd til å reise til Månen? Kritisk paneldebatt om pengebruken rundt romfartsprogrammet. Ledet av Jarl Munch. Ble avsluttet av Benny Borg og Kirsti Sparboe som sang «By the Light of the Silvery Moon».
  • 23.23–23.27: Mennesket sett fra Månen. Tekst av Archibald MacLeish, lest av skuespiller Carl Fredrik Prytz.
  • 23.27–23.49: Debatt 3 – Kristendommen, vitenskapen og universet. Programleder Sverre Tinnå ledet diskusjon med biskop Per Lønning og medisinprofessor Iversen.
  • 23.50-00.00: Kveldsnytt med sport.
  • 00.00–00.15: Mennesket erobrer månen fortsetter
  • 00.15–00.18: Kverulanten. Forhåndssinnspilt innslag med figuren Stutum (spilt av Bjørn Sand). Også dette innslaget er bevart i NRKs arkiver.[14]
  • 00.18–00.25: Kunsthistoriker Nic. Stang avduker statue av guden Apollon. Etterfulgt av musikkinnslag.
  • 00.25–01.30 Debatt 4: Ny viten, nye perspektiver. Ledet av Frank Dehli. Deltakere var Erik Tandberg, overlege og flymedisiner Carl Wilhelm Sem-JacobsenGaustad sykehus, geologiprofessor Christoffer Oftedahl og astronom Rolf Brahde ved Astrofysisk Institutt på Universitetet i Oslo.
  • 01.30–03.55 Direktesending uten manus. Panelet fra debatt nummer 4 ble sittende i studio og diskutere uformelt videre. Underveis ble seerne invitert til å ringe inn med spørsmål. Innimellom var det musikkinnslag fra orkesteret og sangerne.
  • 03.55–06.25 Direkte satellittoverføring fra månen. Med kommentarer fra Tandberg og Jansen. Klokken 03.56 norsk tid tok Neil Armstrong det første steget på månen og sa de berømte ordene: «Det er ett lite steg for et menneske – et gigantisk sprang for menneskeheten».
  • 06.25–08.55 Oppholdet på månen i reprise, kommentert direkte av Tandberg.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Interessen rundt NRKs månesending i juli 1969 blusset opp igjen i Norge i forbindelse med månelandingens 50-årsjubileum i 2019. Flere seere ønsket at NRK skulle sende om igjen sendingen fra 1969, men opptaket fra Mennesket erobrer månen er slettet fra NRKs arkiver. «Det er forferdelig synd. Det er nesten utilgivelig», sa Erik Tandberg i et intervju med NTB i 2019.[4] Også NRK beklaget at sendingen var slettet.[4]

Erik Tandberg ble en kjent person i Norge etter å ha kommentert hele månelandingen fra Oslo. Foto: Rigmor Dahl Delphin

Det er ikke kjent hvor mange nordmenn som fulgte sendingen gjennom sommernatten i 1969, men media fortalte om enorm interesse i dagene før, under og etter den historiske månelandingen. Det anslås at 600 millioner mennesker verden over fulgte månelandingen på fjernsyn, og øyeblikket har flere ganger blitt omtalt som «århundrets medieøyeblikk».[15] Også i Norge omtales sendingen og månelandingen som et av de aller største høydepunktene i norsk tv-historie.[10][16][17] I 2010 kåret Dagbladet månelandingen til det nest største norske tv-øyeblikket gjennom tidene, bare slått av terrorangrepene i USA i 2001.[18][19] I forbindelse med Dagsrevyens 60-årsjubileum i 2018, kåret norske seere månelandingen til den fjerde mest minneverdige tv-begivenheten i Norge.[20] Programmet satte også en ny standard for direktesendinger fremover. Blant annet åpnet det opp for en løsere og ledigere stemning i direktesendinger med mindre bruk av høflig tiltale og De-form.[9]

I dagene etter den historiske sendingen ble programleder Ragnar Baartvedt, reporter Jan P. Jansen og romfartsekspert Erik Tandberg hyllet av pressen og seerne for sin innsats under programmet. «Visste vi det ikke, så vet vi det nå: Ragnar Baartvedt tilhører så opplagt enere i fjernsynet», skrev Arbeiderbladet dagen etter sendingen.[2] Baartvedt kommenterte selv: «Det var moro å gå på gata i dag, gitt!».[2] VG ga sendingen karakteren «Meget tilfredsstillende» og roste Tandberg for sitt «utrolige kunnskapsforråd» og sin «nøkterne og urbane stil».[21] Da Neil Armstrong tok sitt første steg på månen, hadde imidlertid Tandberg problemer med å opprettholde sin nøkterne stil: «Det var et stort øyeblikk. Sånt gjør inntrykk på en. Jeg klarte ikke helt å beherske meg», sa Tandberg til Arbeiderbladet.[2] Den norske trioen Tandberg, Jansen og Baartvedt ble også sammenlignet med astronautene Neil Armstrong, Edwin «Buzz» Aldrin og Michael Collins. Tandberg var Armstrong, som fikk kjendisstatus i etterkant, Jan P. Jansen havnet som Aldrin, litt i skyggen av Tandberg. Programleder Baartvedt ble i likhet med Collins svært kjent i forbindelse med månelandingen, men raskt glemt i ettertid.[1]

Også for artisten Benny Borg ble sendingen et vendepunkt. Han hadde kommet til Norge fra Sverige noen måneder før, og var ukjent for de fleste nordmenn. Da han og Kirsti Sparboe flere ganger opptrådte gjennom sendingen, ble han landskjent og fikk sitt store musikalske gjennombrudd i Norge.[1][22]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i «Månenatten på NRK». digitaltmuseum.no. Besøkt 25. oktober 2019. 
  2. ^ a b c d e Feriesugen måneduo: «Nå drar jeg til Kaupang». Arbeiderbladet. Oslo, Norge. 1969-07-22. s. 1 og 9. 
  3. ^ «Månelandingen». tekniskmuseum.no. Besøkt 26. oktober 2019. 
  4. ^ a b c name, Isabel Bech / NTB Byline last (15. juli 2019). «NRK slettet månelandingen: - Forferdelig synd». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  5. ^ a b c d Sandberg, Hallvard (19. juli 2019). «Jakten på den historiske Apollo-sendingen». NRK. Besøkt 26. oktober 2019. 
  6. ^ «NRK TV – Mennesket erobrer månen» (norsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  7. ^ «40 år siden månelandingen». forskning.no (norsk). 14. juli 2009. Besøkt 26. oktober 2019. 
  8. ^ a b Ukens TV og radio. Arbeiderbladet. Oslo, Norge. 1969-07-17. 
  9. ^ a b c d Simonsen, Helge. «"Houston, Tranquility Base her. Ørnen har landet."». Saltenposten (norsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  10. ^ a b Karlsen, Line Brustad Frank (20. juli 2019). «Stjerna som guidet Norge gjennom månelandingen». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  11. ^ Medier24, Anne Marthe Lilleby. «Sendingen fra EF-natten er også borte fra NRKs arkiv: – Tragisk». Aftenposten. Besøkt 26. oktober 2019. 
  12. ^ Bastiansen, Henrik Grue (1994). Live from moon. Oslo: Norges forskningsråd. ISBN 8212003833. 
  13. ^ «NRK TV – Mennesket erobrer månen» (norsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  14. ^ «NRK TV – Mennesket erobrer månen» (norsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  15. ^ «50 år siden månelandingen: – Jeg stopper aldri å bli imponert over hva ingeniørene klarte». NITO (norsk). Arkivert fra originalen 26. oktober 2019. Besøkt 26. oktober 2019. 
  16. ^ Bergmo, Tonje (16. august 2010). «Århundrets tv-sending fra månen». NRK. Besøkt 26. oktober 2019. 
  17. ^ Fordal, Jon Annar (7. juli 2009). «Markerer historisk TV-kveld». NRK. Besøkt 26. oktober 2019. 
  18. ^ Torgrim Eggen (19. august 2010). «Det store spranget». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  19. ^ Godø, Mikael (20. august 2010). «Se på skjermen, da!». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  20. ^ Grymer, Torunn (15. desember 2018). «Disse nyhetsøyeblikkene husker folk best». NRK. Besøkt 26. oktober 2019. 
  21. ^ O.B. (21. juli 1969). «Med TV til månen». Verdens Gang. s. 31. 
  22. ^ Nærø, Sturle Scholz. «Svensk stjerneveteran: Derfor er Oslo mye bedre enn Stockholm». Aftenposten. Besøkt 26. oktober 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]