Meningskorridor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Meningskorridor (fra svensk åsiktskorridor) er en metafor for grensene for hvilke meninger som anses som akseptable å fremme i offentlig debatt.[1] Begrepet viser til hva som regnes som allment aksepterte meninger, og hvilke ytringer som fører til at en risikerer å fordømmes og støtes ut av «det gode selskap». Begrepet ser særlig brukt for å beskrive politiske meninger som er utbredt i befolkningen, men sjelden fremmes i etablerte medier.

Begrepet ble lansert av statsviteren Henrik Oscarsson i 2013.[2]

Ordet ble i desember 2014 lagt til listen over nyord i svensk av det svenske språkrådet.[3]

Mye av den underliggende logikken i denne formen for moraliserende offentlighet har vært at det som er sant, kan være skadelig. Like ens at man nesten av nødvendighet må innta motsatt posisjon av det innvandringskritikerne mener, uavhengig av saklighet (...) vi må slutte å snakke om eliter, fordi slike merkelapper er høyrepopulismens språk.

Bård Larsen[4]

Begrepet er overlappende med «Overton-vinduet».

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Språkrådet (Sverige). «Nyordslistan 2014» (PDF). «ökad användning: metafor för gränserna för vilka åsikter som är allmänt accepterade i samhällsdebatten. 2013.» [død lenke]
  2. ^ Oscarsson, Henrik Ekengren (10. desember 2013). «Väljare är inga dumbommar» (svensk). Besøkt 24. november 2019. 
  3. ^ «Från attefallshus till åsiktskorridor - Institutet för språk och folkminnen». www.isof.se (svensk). Arkivert fra originalen 25. oktober 2020. Besøkt 24. november 2019. 
  4. ^ «Bård Larsen om svensk debattkultur: – Å omtale noen som fascist en alvorlig anklage». www.vg.no. Besøkt 24. november 2019.