Menachem Mendel Schneerson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Menachem Mendel Schneerson i Brooklyn, New York i 1987.

Menachem Mendel Schneerson (5. april 190212. juni 1994), kjent som «Lubavitcher Rebbe» eller bare som «Rebbe» blant sine tilhengere[1] var en prominent hasidisk rabbiner som var den syvende og siste Rebbe (hasidiske leder) av Chabad-Lubavitch-bevegelsen i ortodoks jødedom. Han var den femte i en direkte slektslinje via farssiden til den tredje Chabad-Lubavitch Rebbe, Menachem Mendel Schneersohn.

I januar 1951, et år etter at hans svigerfar, rabbiner Yosef Yitzchok Schneersohn, døde, overtok han lederskapet av Chabad-Lubavitch-bevegelsen. Han beholdt denne posisjonen fram til han døde i 1994. Han utvidet bevegelsens aktiviteter verden over og grunnla et nettverk av institusjoner for å spre ortodoks jødedom blant verdens jøder.[2] Disse inkluderte skoler, barnehager, synagoger, Chabad-hus, og andre aktiviteter, og blir administrert av Merkos L'Inyonei Chinuch, undervisningsavdelingen av Chabad-Lubavitch-bevegelsen.

Schneersons syn på jødisk messiasisme var kontroversielt. I løpet av hans levetid betraktet mange av hans tilhengere ham å være den jødiske Messias, og selv etter hans død var det en del som ventet for å se om han ville komme tilbake som den levende Messias.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopedia Judaica, 2. utg., bind 18, side 149
  2. ^ «National Geographic Magazine February 2006». Ngm.nationalgeographic.com.
  3. ^ «Rabbi Schneerson Led a Small Hasidic Sect to World Prominence», New York Times Obit, Aril Goldman, 13. juni 1994

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.