Meltzers gate (Oslo)
| Meltzers gate | |||
|---|---|---|---|
 Mot Dronningparken | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Meltzers gate (1–16) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Bak Slottet, Frogner | ||
| Bydel | Frogner | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1896 | ||
| Navnebakgrunn | Harald Meltzer | ||
| Tilstøtende | Inkognitogata, Oscars gate, Skovveien, Niels Juels gate | ||
|
| |||
 Meltzers gate 59°55′05″N 10°43′08″Ø | |||
Meltzers gate (1-15, 4-16) er en gate i strøkene Bak Slottet og Frogner[1] i Oslo. Den går fra Inkognitogata, et kvartal bak Slottsparken, til Niels Juels gate og krysser Oscars gate og Skovveien på sin vei.
Gaten fikk navn i 1896 etter politiadjutant Harald Meltzer, som ifølge en historie som det ikke festes særlig lit til, skal ha tegnet et blått kors i Danebrog da han var liten. Faren, Fredrik Meltzer, var den som fremmet forslag om det norske flagget som fortsatt brukes, overfor Stortinget i 1821.
Bebyggelsen langs gaten er for en stor del storslåtte leiegårder fra siste halvdel av 1890-årene. Blant arkitektene er Olaf Boye, Eduard Carlén og Kristen Rivertz.
Bygninger[rediger | rediger kilde]
| Nr | Bilde | Beskrivelse |
|---|---|---|
| 1 |  |
Hjørnegård ved Inkognitogata med karakteristisk hjørnetårn, oppført 1896–97 etter tegninger av Olaf Boye, som tegnet hele kvartalet i nr. 1–5. Tre etasjer samt loftsetasje og kjelleretasje. Flater i gul, upusset tegl, med pussflater rundt vinduer.[2][3] |
| 3 |  |
Bygård (ark. Olaf Boye) oppført 1896–97. Tre etasjer i pusset og upusset, gul tegl samt loftsetasje.[2][3] |
| 4 |  |
Bygård (ark. Eduard Carlén) oppført ca. 1900.[4] Innenriksministeriet hadde lokaler her under krigen.[5] Mellom 1949 og 1957 lå det svenske ambassadekontoret i huset.[6][7] I dag huser gården bl.a. et analyseselskap. |
| 5 |  |
Hjørnegård (ark. Olaf Boye) ved Oscars gate, oppført 1896–97. Her holder Chiles ambassade til.[2][3][5] |
| 7 |  |
Leiegård (ark. Kristen Rivertz) oppført 1898. Inngår i et større leiegårdskompleks der alle gårdene er tegnet av Rivertz.[8] |
| 9 |  |
Hjørnegård (ark. Kristen Rivertz) ved Skovveien (til høyre i bildet) byggemeldt 1898 for Byggmester O. Olsen. Fire etasjer i gul tegl med pussede og upussede flater. Brukket hjørne. Polygonalt karnapp mot Skovveien. Tårnhjelm forenklet i forhold til det opprinnelige.[9] Inngår i et større leiegårdskompleks der alle gårdene er tegnet av Rivertz.[8] |
| 16 |  |
Leiegård (ark. Olaf Boye) oppført 1897–98.[10] Fire etasjer med pusset fasade. |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Oslo byleksikon skriver at gaten ligger i strøket Briskeby (2010-utgaven side 361), men dette må være feil, også slik som leksikonet angir strøkstilhørighet for de tilstøtende gatene til Meltzers gate.
- ^ a b c Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Oalf Petrus Boye (1864–1933)
- ^ a b c Ole Daniel Bruun (2008). «545 Leiegårder på Briskeby». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 103. ISBN 978-82-573-1945-8.
- ^ Lokalhistoriewiki om Meltzers gate
- ^ a b Knut Are Tvedt, red. (2010). «Meltzers gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 361. ISBN 978-82-573-1760-7.
- ^ Sveriges statskalender för året 1949 (PDF) (svensk). Uppsala: Fritzes offentliga publikationer. 1949. s. 279.
- ^ Sveriges statskalender för året 1957 (PDF) (svensk). Uppsala: Fritzes offentliga publikationer. 1957. s. 293.
- ^ a b Kristen Rivertz i Norsk kunstnerleksikon
- ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo
- ^ Olaf Boye i Norsk kunstnerleksikon
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Meltzers gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 361. ISBN 978-82-573-1760-7.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
- Listeførte bygninger i Kulturminnesøk
- Listeførte bygninger på kartet
- Lokalhistoriewiki om Meltzers gate