Oldenborrer

Oldenborrer
	Oldenborre
	Nomenklatur
	Melolonthinae; Samouelle, 1819
	Populærnavn
	oldenborrer
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Familie	Skarabider
	Økologi
Antall arter:	ca. 10 000, ca. 150 i Europa, 3 i Norge
Habitat:	i jord, gressmarker
Utbredelse:	hele Jorda bortsett fra polarområdene
	Inndelt i

Oldenborrer er biller som har larver som eter planterøtter. Det er velkjente skadedyr i hele verden. De seneste årene har oldenborrer blitt et økende problem grunnet økende grøntarealer. Oldenborrene er en meget formrik gruppe med ca. 10 000 beskrevne arter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til ganske store (de fleste mellom 5-50 millimeter) biller med avlang kroppsform. På farge er de gjerne mer eller mindre brunlige, ofte med hvite flekker. Hodet er mer eller mindre firkantet med fint randet forkant, antennene ender i noen lange blader (lameller), disse er særlig påfallende hos hannene. Pronotum er forholdsvis flatt, uten påfallende utvekster. De fleste artene har velutviklede flygevinger og lange dekkvinger som dekker disse, men ofte ikke de ytterste leddene av bakkroppen. Undersiden er ofte helt eller delvis kledt med lange hår. Beina er nokså kraftige, leggene (tibiae) med noen tenner på yttersiden. Larvene er C-formede (scarabaeiforme), vanligvis med tynn og delvis gjennomsiktig hud. De har kraftige kjever og korte bein.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene lever i ofte to år, og lever av røttene på mange ulike planter. Eggene legges i flere omganger i jorden. For de artene som lever i kaldt klima overvintrer larvene ved å trekke seg ned i jorden under frostlaget. Neste vår kommer de opp og eter videre eller klekker til voksne biller. De voksne billene er oftest skumrings- eller nattaktive og kommer gjerne til lys. De er planteetere, mange eter blader, men det er også en del som lever av pollen.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Flere arter av oldenborrer kan gjøre betydelig skade ved at larvene eter planterøtter. I Nord-Europa er det særlig plener og andre hageanlegg som er utsatt. Størst skade forårsaker ofte fugler, som graver opp plenen for å spise larvene. Når skaden er oppdaget, er plenen ødelagt. Hageeiere kan bli rammet i fire år. Grevlinger er glad i oldenborrelarver og kommer om natten og eter dem. Voksne biller av de nordeuropeiske artene klekker i mai og lever av blader på løvtrær. Noen arter kan gjøre en del skade som voksne, særlig på prydplanter, men de er vanligvis ikke så tallrike at skaden blir stor.

Det forekommer tre arter som kan gjøre skade i Norge: kastanejoldenborre, sankthansoldenborre samt hageoldenborre (sistnevnte hører imidlertid ikke til gruppen oldenborrer, Melolonthinae). Den siste kan bli bekjempet med nyttenematoder. Det er små rundormer som lever naturlig i jorden. De tar livet av larvene etter kort tid. De to øvrige artene kan ikke bekjempes på denne måten.

Siden 1999 har det blitt registrert flere angrep enn normalt i Norge, især på Sørlandet og Østlandet. På den andre siden har vanlig oldenborre (Melolontha melolontha), som tidligere var et beryktet skadeinsekt, gått så mye tilbake i store deler av Europa at den i dag er regnet som sjelden mange steder.